top of page

Èn type mat for alle

Det hadde vært så enkelt, hvis en eller annen ernæringsguru kom frem til at akkurat denne sammensetningen av næring og kalorier, fungerer optimalt og likt i alle kropper. Uansett opphav, kjønn eller preferanser. En diett for alle. Ulike kreative tilnærminger har vært prøvd; mat som skulle endre PH, mat ut fra hvilken blodtype, rå mat, kokt mat, èn type mat og ingen mat overhodet. Dietter som fungerer for noen, men ikke for de fleste. Vi klør oss i hodet, vi, det uovertrufne mennesket som har evnen til å skape kunstig intelligens, klarer ikke å finne ut hva som er den optimale føde. Så vi prøver å se oss tilbake, lenge før det industrialiserte samfunnet, helt hjem til steinalderen. Et kosthold fri for korn, høyt på fett og minimalt med karbohydrater. Et såkalt paleo kosthold kan fungere for endel, men ikke alle. En urbefolkning som har vokst opp på mat som inneholder mye karbohydrater, vil ikke fungere optimalt på steinalderkost hvor hovedandelen består av fett. En afrikansk stamme oppfostret på store mengder protein vil sannsynligvis mistrives, mens inuittene som er vant til store mengder animalsk fett ville hatt det helt utmerket. Når man undersøker sammensetningen av bakteriene i tarmen, finner forskerne store variasjoner mellom de ulike gruppene. Mennesker fra Spania, Italia og Frankrike med et relativt høyt konsum av karbohydrater, vil ha en helt annen tarmflora enn Israelerne med sitt høye proteininntak, som igjen vil være ulikt inuittenes. Alle disse folkegruppene (iallefall før amerikanske matvarer inntok butikkhyllene) var mennesker med god helse. Tarmforskere har dermed ikke lykkes i å definere den ultimate tarmflora, på samme måte som ernæringsfysiologene har mislykkes i å definere det perfekte kosthold.



Også skolemedisinen med sitt enorme arsenal av medikamenter sitter fast i "one size should fit all". Men det man begynner å innse, er at medikamenter fungerer ulikt, til tross for samme diagnose. Og kanskje er det på tide at vi begynner å se maten i samme lys? Matkultur vil nemlig over tid påvirke genene våre. Vi tilpasser oss miljøet vi lever i. I Nord-Europa har vi i tusener av år livnært oss på melk fra husdyrene våre, noe som har ført til at ca. 97% av den voksne befolkningen har evnen til å bryte ned laktose. Dette i kontrast til asiatere, som ikke drakk melk, hvor 95% av befolkningen i dag er laktoseintolerante. Når vi skal sette sammen et måltid i dag, er det lurt å tenke tilbake på hva våre forfedre hadde på bordet. Chiafrø defineres som supermat, men kanskje ikke for nordmenn? Å spise chiapudding hver eneste morgen, hvis dine forfedre aldri har blitt eksponert for denne matvaren, kan by på problemer både for ledd, fordøyelse og bukspyttkjertel. På litt samme måte som kumelk for en japaner. Vi må heller ikke la oss lure av de berikede matvarene. Mat som er strippet for næringsinnhold fordi produksjonsmetoden krever det, for så å etterpå få tilsatt syntetiske vitaminer og mineraler. Kommersielle aktører som beriker produktene sine for å fremstå som sunnere; energidrikker tilsatt B12 vitamin, salt med jod, kjeks med jern og magnesium. Det vil alltid, nesten uten unntak, være bedre å få i seg næringsstoffene direkte fra kilden. Gjerne spist sammen med andre matvarer som hjelper fordøyelsen og øker næringsverdien. Visste du for eksempel at jern tatt sammen med C-vitamin øker opptaket, mens jern inntatt med melk reduserer opptak? At mais, bønner og squash spist sammen utgjør det komplette protein? At hvite limabønner uten bløtlegging og kort koketid kan føre til cyanidforgiftning? Dette er kunnskap som våre forfedre har prøvd og feilet for å komme frem til, årtusener med nedarvet kunnskap som vi nå prøver å viske ut til fordel for enkle, raske og billige løsninger. Kortisiktige løsninger som skader både helsen, planeten og dyrene.


Fra å være jeger- og sankere, til gårdsdriftere, til kunder hos REMA 1000. Mat som kommer pent innpakket i ferskenfargede små plastbegre, mat vi ikke har noe forhold til, mat vi ikke aner hvor kommer fra. Produkter drevet frem med tanke på profitt og etterspørsel. Ingredienser som mais, soya, sukker og billige planteoljer er å finne i nesten alle bearbeidede produkter. Ingredienser som er helt ukjente for vikingene som de fleste nordmenn stammer fra. Regler som knebler bonden, slik at det ikke er mulig å selge upasteurisert melk rett fra kua. Bama som kutter ut tradisjonsrike eplesorter, for å få bøndene til å produsere eplesorter fra frø som Bama selv har patent på. Sjømat som har høyere grenseverdier enn all annen mat som er tilatt i butikken. Næringen har snart full kontroll over verdikjeden. En industri som har forbrukerens individuelle matbehov og helse veldig langt nede på listen. Det er på tide at du slutter å handle det matprodusentene vil du skal spise, men istedetfor legger mat som er bra for deg i kurven. Om det er bønner, geitemelk, smør, tomater eller tofu, alt etter hvor du kommer fra.



Kilder:









Bok: A Hunter-gatherer's Guide To The 21st Century - 2021












Comments

bottom of page