Når krigen kommer innenfra

Jeg er som tidligere nevnt utdannet sykepleier, men må være ærlig å si at jeg under studiet egentlig forstod ganske lite om hvordan immunapparatet vårt fungerer. Jeg hadde vel når sant skal sies ikke særlig stor interesse for det heller, til tross for at jeg allerede som barn hadde flere allergier. Interessen for immunologi oppstod like etter endt studie. Jeg fikk i løpet av kort tid to immunrelaterte sykdommer, med heftige symptomer, som på ingen måte lot seg ignorere. Da ble det plutselig sving på sakene. Jeg leste og leste, mest for å finne en kur (trodde dere jeg bare fant på den listen?) Hva er det egentlig som skjer? Og hvorfor?

Hvorfor kroppens immunforsvar går til angrep på seg selv, er fortsatt et delvis uløst mysterium. Spesialsoldatene skal egentlig kun angripe fremmede fiender som bakterier, virus, sopp, parasitter og partikler som ikke immunssystemet gjenkjenner. Giften som spesialcellene produserer, antistoffet, er svært effektivt og har som mål å tilintetgjøre fienden.

Hele livet har jeg hatt en skjoldbrukskjertel (dette organet like under adamseplet som kan minne litt om en sommerfugls vinger). Kjertelen har som hovedoppgave å regulere stoffskiftet. Overraskelsen var derfor stor, da immunsystemet i løpet av fire måneder, plutselig anså organet som en inntrenger som for enhver pris måtte nedlegges. Symptomene som oppstår ved en autoimmun sykdom, avhenger av hvilken del av kroppen som angripes. Når det er skjoldbrukskjertelen som blir teppebombet, er det ofte vektøkning, tretthet og muskelsmerter som er fremtredende. Ved leddgikt, er symptomene smerter, stivhet og nedsatt funksjon i leddene. Immunforsvaret kan også angripe flere steder samtidig, som ved systemisk lupus (SLE). Hud, ledd, nyrer, hjertet, blodkar og nerver, er bare noen av områdene som kan bli offer for spesialsoldatenes bakholdsangrep. Kort fortalt kan det bli borgerkrig hvor enn immunforsvaret har tilgang, og det vil egentlig si overalt. Har det først blitt krig mot ett organ, er det ikke uvanlig at spesialsoldatene finner det for godt å utkjempe nok en kamp et annet sted i kroppen. En autoimmun sykdom, leder dermed ofte til enda en. Og i mitt tilfelle, har dette antallet blitt til tre. Man vet at noen autoimmune sykdommer kan opptre blant flere familiemedlemmer, noe som tyder på et arvelig komponent (min mor har også betennelse i skjoldbrukskjertelen, men ingen av mine brødre). Dermed ser ytre miljøfaktorer ut til å spille en avgjørende rolle for hvorvidt sykdommen utløses, eller ikke. 80% av de som får autoimmune sykdommer er kvinner, sannsynligvis fordi vi har to X-kromosomer og et lavere nivå av det beskyttende hormonet testosteron (2). Eldre får oftere autoimmune sykdommer, enn yngre. Etter et langt liv, svekkes funksjonen i immunsystemet, og kanskje dette er årsaken til hyppigere sykdom? Hadde man visst årsaken, hadde disse sykdommene vært lettere å behandle. I dag kan vestlig medisin kun tilby symptomlindring, som oftest i form av medikamenter som demper aktiviteten i immunforsvaret, eller erstatter hormoner som organene under angrep ikke lenger klarer å produsere selv (som feks insulin og tyroksin). Spesialsoldatene tar seg dermed en liten pause fra krigen, kryper inn i soveposen og venter til kysten igjen er klar.

Kilder:

https://nhi.no/sykdommer/allergi/diverse/autoimmune-sykdommer/?page=1

(2) https://tidsskriftet.no/2017/06/kronikk/hvorfor-er-autoimmune-sykdommer-hyppigere-hos-kvinner