La oss snakke litt om FODMAP

Personlig er jeg ganske mettet når det gjelder "mirakelkurer", men noen dietter kan jeg rett og slett ikke unngå. Nettopp fordi så mange syke mennesker lovpriser effekten. Lav FODMAP, er en av disse. Og forskningen som ligger bak disse rådene er så gode og tungtveiende, at flere norske sykehus og universiteter anerkjenner dem som en form for behandling.

FODMAP er en forkortelse for ordene Fermenterbare Oligosakkarider, Disakkarider, Monosakkarider og (And) Polyoler. Det er en samlebetegnelse for ulike typer tungt fordøyelige karbohydrater, som for endel mennesker kan gi mage/tarmplager. Smerter eller ubehag, avføringsproblematikk og oppblåsthet er typiske symptomer. Mange med diagnosen IBS (Irritable Bowel Syndrome) får symptomene under kontroll ved å unngå denne type karbohydrater (1). Dietten er utformet av et forskningsteam på Monash University i Australia og benyttes som en form for behandling både i inn- og utland.

Karbohydrater deles i to grupper: fordøyelige og ufordøyelige/tungt fordøyelige. Fordøyelsen foregår i hovedsakelig i tynntarmen, den delen som befinner seg mellom magesekken og tykktarmen. Den er 4-7,1 meter lang hos voksne. Nedbryting og opptak av næringstoffer finner sted her. Men, noen karbohydrater går innunder kategorien ufordøyelige/tungt fordøyelige, og disse blir ikke brutt ned og tatt opp i tynntarmen. De forsetter sin reise relativt uberørt av enzymer fra bukspyttkjertelen, tarmsaft og slimhinne. Og overlever hele veien ned til tykktarmen. I tykktarmen finnes enorme mengder sultne tarmbakterier, og de livnærer seg nettopp på denne type karbohydrater. Her brytes de ned til gasser og kortkjedede fettsyrer. For de fleste mennesker går denne prosessen ubemerket hen, mens den for andre kan gi store plager. Dette er fordi vi mennesker er forskjellige, i form av følsomhet i tarmslimhinnen, ulik bakterieflora, samt ulik evne til bevegelse i tarmen (peristaltikk). Forskning viser også at de med IBS får andre signaler fra tarmen sendt opp til hjernen (2).

Noen gang havner også bakterier som burde hatt tilholdssted i tykktarmen, i tynntarmen og skaper problemer der (SIBO; Small Intestinal bacterial overgrowth). Såkalte "gode" bakterier på feil sted, som gir dårlig stemning.

Jeg ble selv diagnostisert med både IBS og kolitt (kronisk betennelse i tykktarmen) i begynnelsen av tenårene. Fra jeg begynte å bruke håndveske, har den alltid inneholdt dopapir, parfyme og gjerne også fyrstikker (du vet, trikset med svovelen, som gjør at det lukter mindre på toalettet etter et krisebesøk). På russeluen min stod det "jallis", kodeord for diarè. Så når jeg ropte dette, var alle i gjengen på jakt etter beste mulige lokalisasjon slik at jeg kunne gjøre mitt fornødne. Ofte hadde jeg ikke mer en ett minutt fra varsellampen begynte å blinke, til det bare måtte ut! Og noen ganger rakk jeg det ikke... Lite kult å ha bæsjet i buksa på et utested fordi køen var for lang. De fulle ukjente jentene nektet å slippe deg forbi. Sjarmen med tarmen...!

Det å få symptomene under kontroll, kan være som å få livet i gave. Og lav FODMAP har hjulpet mange som meg (3). Men, igjen,de gode bakteriene i tykktarmen trenger også mat, og de lever under ganske så dårlige kår hvis man unngår alt av karbohydrater som brytes ned i her. Derfor anbefales lav FODMAP ikke som en diett som følges livet ut. De nasjonale rådene går ut på å følge en eliminasjonsdiett i 2-8 uker. I disse ukene utgår all mat med høy FODMAP. (Matvaretabell finner du her)

Deretter gjenintroduseres èn og èn matvare, for å teste ut hvilke som tolereres og hvilke som gir symptomer. Litt etter litt kan du prøve å gjeninnføre også mat som gir plager, for å se om tiden uten har sultet tarmbakteriene som skaper trøbbel. Kanskje en diett å prøve hvis du innehar en mage som ofte slår seg litt vrang?

(1) https://www.monashfodmap.com/about-fodmap-and-ibs/

(2) Sjarmen med tarmen- Giulia Enders (2015)

(3) https://forskning.no/mat-medisinske-metoder-sykdommer/2013/04/nar-sunn-mat-gjor-deg-darlig