Energi- livsnødvendig og begrensende

Uten hvile dør mennesket. Det å finne balanse mellom aktivitet og hvile kan være veldig utfordrende, fordi verden er "på" 24/7. Natt her, er dag et annet sted. Internett sover aldri. Og samfunnet er lagt opp til at vi skal være produktive, raske og effektive, sove minst mulig, få mest mulig ut av dagen. Land hvor "siesta" og "power-naps" har vært en stor del av kulturen, blir nå tvunget til å henge med resten av verden i sin ustanselige galopp.

Jeg har selv vært fanget i "tidsklemma", med 18-timers arbeidsdager og minimalt med søvn. Løp heseblesende fra aktivitet til aktivitet, som et hamster i hjul. Overbevist om at det å bli "utbrent", bare var noe som skjedde andre. Mitt overforbruk av energi, gjorde at jeg endte opp med kreditt i banken. Jeg lånte energi som jeg ikke hadde, og måtte betale tilbake med dyre renter. Raskt ned, langsomt tilbake.

Mennesket innehar en dysfunksjonell forestilling om at bare vi presser hardt nok på, gjerne langt utenfor egne grenser, så vil målet nås. Dette er svært tydelig i næringslivet, hvor produktivitet og tilgjengelighet hylles med store bonuser og hemningsløs skryt. I vår kultur er disse menneskene helter, akkurat som i actionfilmene, hvor hovedpersonen går forbi bristepunktet for å fullføre et oppdrag. Og det finnes noen få folk som kan sove fire timer, og jobbe iherdig resten av døgnet, men de fleste er faktisk ikke skrudd sammen slik. De blir utbrent. Slik som meg.

Det å vite når det er på tide å trekke seg tilbake, restituere, hvile, ta en pause eller gjøre noe annet, vil for veldig mange føre til økt produktivitet og vekst på lang sikt. Dette gjelder også ved sykdom. Det nytter ikke å presse seg gjennom alvorlig sykdom, eller late som om den ikke eksisterer. Jeg har prøvd, og det eneste det førte til var at jeg ble enda sykere. Jeg måtte lære meg å "spare litt på kruttet", slik som også maratonløpere må, for å komme i mål.

Mange kroniske sykdommer har "fatigue", eller unormal tretthet som hovedsymptom. Opptil 35% av kreftoverlevende har senvirkninger av denne typen (1). For å forklare andre hvordan fatigue arter seg, bruker jeg "skjeteorien" som et godt eksempel. Når du kun får utdelt åtte skjeer i døgnet, mens friske innehar tredve, må du være selektiv ift. hva energien din skal brukes på.

Noe av det vanskeligste ved å være syk er å måtte avstå fra mange aktiviteter, selv om du ønsker å delta. Det å finne din "baseline"; dvs. nivået hvor du kan gjøre de ulike aktivitetene på både gode og dårlige dager, uten å få symptomøkning, er en kunst, men vel verdt innsatsen. Å starte med å se på hver aktivitet, og bedømme hvor essensiell den er er et godt utgangspunkt. Hvor viktig er det egentlig å ha det plettfritt hjemme? Må du vaske håret hver dag? Kanskje du nå må prioritere tiden din på en litt annen måte en før? Etter jeg ble syk, gikk vi til innkjøp av robotstøvsuger, fikk vaskehjelp, gjorde innkjøp av mat og tøy på internett, kontaktet Homestart (2) for å få avlastning til vår sønn og ordnet med dusjkrakk. Alle disse tiltakene for å spare energi, slik at jeg kunne bruke den på andre, mer lystbetonte aktiviteter.

Jeg fordeler også aktivitetene jevnt utover uka; korøvelse mandag, hviledag tirsdag, jobb to timer onsdag, jobb to timer torsdag, hviledag fredag, jobb to timer lørdag, og hviledag søndag. Når du har funnet din "baseline" og kjenner at du står stabilt her, kan du øke aktivitetsnivået med 10%. Med andre ord, hvis det har fungert utmerket å gå tur på 1 kilometer, øker du ikke til 2 kilometer uka etter... Aktiviteter som av mange friske blir ansett som avkobling, som å lese, lytte til musikk, se på TV eller dra på SPA, kan nå plutselig fortone seg som en aktivitet. Prøv å gjøre èn ting ad gangen, og veksle mellom ulike aktiviteter. Feks lese bok tyve minutter, henge opp/legge på plass tøy i ti minutter, lufte hunden i ti minutter, høre på musikk i tyve minutter...du skjønner tegningen? Alt som forbruker energi, mentalt, fysisk eller emosjonelt anses som en aktivitet.

Mange kronisk syke har vanskelig for å slappe av. Smerter, bekymringer, angst og uro kan gi en opplevelse av å være "tired but whired". Prøv å finne ut hva som gir deg ro. For min del er meditasjon og pusteøvelser nøkkelen. For andre kan det å male, eller høre på fuglekvitter være det som gir fred. Dette kan være helt forskjellig fra før du ble syk. På mitt dårligste måtte jeg ligge i et totalt mørklagt rom med øreklokker på, skjermet fra all stimuli. Våge å bli kjent med kropp og sinn, lytt til hva de har å si og prøv å forstå hva de prøver å formidle. På den måten kan du enklere tilrettelegge hverdagen slik at symptomene holdes i sjakk.

Å finne min "baseline" har vært helt unnværlig når det gjelder å mestre sykdommen. Før var det ME som hadde kontrollen, men nå er jeg tilbake bak rattet. Takket være denne strategien, har jeg holdt meg innenfor kategorien "mild ME" i ett år, uten tilbakefall inn i "moderat". Det hender jo selvsagt at jeg avviker fra ukeplanen, men det er noe jeg betaler dyrt for og kun gjør ved spesielle anledninger. Det er heller ingen god idè å kutte ut all aktivitet,(med mindre dette er helt nødvendig som hos noen få pasienter med svært alvorlig grad av ME). Frykten for symptomforverring kan for endel være lammende. Hvis dette er tilfellet, start med museskritt. Det handler om å finne den ultimate balansen mellom aktivitet og hvile. Å "pace" livet kan virke både kjedelig og forutsigbart, men jeg lover deg, det er noe av det smarteste du gjør!

Vil du lære mer om temaet? Ta en titt i boka "Aktivitetsavpassing- For en bedre hverdag med ME" av Ingebjørg Midsem Dahl

(1) https://kreftforeningen.no/om-kreft/senskader/fatigue-tretthet/

(2) https://home-start-norge.no/