Allergi- et immunsystem på villspor
For tiden er jeg på ME-rehab på Sørlandet. Her er det mye annerledes mat, ukjente vaskemidler, nyoppussede rom og elektroniske sensoriske duppeditter med minimal avstand. Hjemme har jeg kontroll på hvor mye eksponering jeg utsettes for, og dermed minimalt med allergier. Det var et ganske kjipt å innse at immunsystemet mitt fortsatt enkelt lot seg vippe av pinnen, etter månedsvis av hardt arbeid med å prøve å roe det ned. Sengetøyet her er tydeligvis blitt en potent fiende, men det tok meg litt tid å innse, da mine medpasienter rapporterte om behagelige netter uten kløe, hevelser og skyhøy puls. Til tross for at vaskeriet bruker allergivennlig såpe, så var immunapparatet mitt klar for krig.
Mange har opplevd allergi. Hvordan noe så uskyldig som pollen fra gress eller bjørketrær kan starte en kaskade av reaksjoner. Rennende nese, røde øyne, kløe, utslett, tretthet osv. Men hva er det egentlig som skjer i kroppen når man får et allergisk utbrudd?
Allergi er en tilstand som skyldes overømfintlighet eller hypersensitivitet overfor stoffer som vi spiser, puster inn, får inn på øynene, injisert gjennom sprøyte eller som kommer i kontakt med huden. Noen mener også at immunapparatet kan reagere på stråling fra blant annet mobil. Denne overømfintligheten fører til en unormal reaksjon fra kroppens forsvarssystem, nemlig immunsystemet. Egentlig skal immunsystemet beskytte oss mot invasjon av sykdomsfremkallende mikroorganismer som bakterier, virus og sopp. Da dannes det antistoffer mot mikroorganismene, som har til hensikt å drepe eller nøytralisere inntrengerne. Ved en allergisk reaksjon danner immunsystemet antistoffer mot normalt harmløse stoffer, også kalt allergener. Immunsystemet frigjør flere kjemiske stoffer (histaminer utgjør en stor andel) og dette forårsaker de allergiske reaksjonene. En allergisk reaksjon kan spenne fra mild kløe til anafylaktisk sjokk, som er en akutt og livstruende reaksjon. Da vil adrenalin være behandlingen, men ved moderate og lettere allergiske reaksjoner vil kortison og antihistaminer være tilstrekkelig.
Diskusjoner rundt allergikere og intolerante florerer. Spesielt når det gjelder matvarer. Er det mulig å være intolerant og likevel oppnå en viss grad av symptomer, eller er det kun "straks-allergi" som gjelder? Hvis du oppsøker fastlegen din og ber om en allergitest, vil denne basere seg på funn av proteinet IgE (immunglobulin E). Ved en allergisk reaksjon vil immunglobulinet gjenkjenne og binde seg til et allergen (feks. protein fra et pollenkorn). IgE fester seg på overflaten av mastceller og basofile granulocytter, slik at histaminer og andre betennelsesfremkallende stoffer frigjøres.
Å teste for allergi utføres vanligvis som en "prikktest" hvor allergenene "prikkes" ned i huden (feks. proteiner fra egg eller gresspollen), og ved allergi vil området bli rødt og hovne opp (diameter på vablen er større eller lik 3 mm). Dette er da en typisk IgE reaksjon. Allergitest utføres også i serum (ved hjelp av blodprøve).
Immunglobulin G (IgG) -reaksjon er derimot omdiskutert, spesielt når det gjelder diagnostisering av sykdom i fordøyelseskanalen. Enkelt fortalt kan vi si at IgE er straks, og at IgG er en forsinket reaksjon. Mange leger og forskere mener at IgG-antistoffer mot matproteiner kun er en refleksjon på inntak av mat, (med andre ord et bevis på at mennesket spiser mat, noe som jo de fleste gjør) mens andre igjen mener at resultatene kan være nyttige i forbindelse med oppsett av ulike dietter fordi det foreligger en intoleranse. Uansett hvordan man vrir og vender på det vil en eliminasjonsdiett med påfølgende provokasjon være den billigste og mest effektive metoden. Men, har du sterke symptomer som indikerer allergi og ikke intoleranse vil en IgE- test avdekke dette, så det kan uansett være lurt å spørre fastlegen om en "prikktest". En IgG-test vil nemlig kun lete etter IgG, og ikke etter IgE. En "intoleranse-test" (IgG) er dessuten dyr, og ikke nødvendigvis helt presis.
Kilder:
https://nhi.no/sykdommer/allergi/diverse/allergi/
https://nhi.no/sykdommer/allergi/diverse/allergisk-sjokk-
https://sml.snl.no/IgE
https://www.naaf.no/subsites/matallergi/dm-barn/testerundersokelser/laboratorietester/
https://www.bioingenioren.no/meninger/debatt/matoverfolsomhet-og-igg-tester/