Forstå immunsystemet- hvordan vaksiner fungerer

Jeg elsker romaner, gjerne historiske som foregår på et slott i pittoreske omgivelser. Oftest er det forbudt og komplisert kjærlighet som er hovedtema, og kvinnene beskrives som elegante, blyge forføresker. Sjelden blir det beskrevet hvordan helse og utseende ble frarøvet av hissige infeksjoner. Det passer liksom ikke inn i den romantiske fortellingen. Svette, diarè, oppkast og vrangforestillinger grunnet høy feber virker ikke særlig forlokkende på leseren som higer etter skjønnhet og femininitet. Men slik var det. Og viruset kopper var en av disse sykdommene som spredte seg som ild i tørt gress, spesielt blant barn.

Kopper startet gjerne med feber, hodepine og smerter, for så etter noen dager bryte ut i røde flekker over hele kroppen. Utslettet fyltes gradvis med grønt puss, og var du svært heldig overlevde du, men ikke uten varige meǹ i form av dype groteske arr. Svartedauden (1349-1350) var en annen dødelig epidemi som er godt kjent. Dette skyldes en bakterie, men var lenge før penicillinet ble oppdaget og dermed endte mellom 1/3 til 1/2 parten av befolkningen i Europa opp med å bøte med livet. Kopper overtok deretter som den store, dødelige epidemisykdommen i Europa. Det var velkjent at hadde man hatt kopper èn gang og overlevd, fikk man det aldri igjen. De fikk gjerne oppgaven med å pleie de syke, fordi de hadde blitt immun.

Utenfor Europa visste folk at kopper kunne unngås ved å pådra seg smitte på en kontrollert måte. I Kina sniffet man pulveriserte skorper, mens i Midtøsten og Afrika stakk de seg med nåler som var dyppet i sårvæsken til en koppersyk. I Europa var dette helt ukjent frem til begynnelsen av 1700-tallet.

Irske Lady Mary Montagu giftet seg med en politiker og endte opp med å tilbringe noen år i Tyrkia, noe som førte til at Ladyen fikk innblikk i den tyrkiske tradisjonen ift. forebygging av kopper; risping i hud hvor man putter koppermaterie i såret. Også kalt poding av kopper. Lady Montagu behandlet begge sine barn, med denne metoden, og fikk hoffet i Storbitania interssert i metoden. For å teste metodens sikkerhet ble seks fanger benådet, hvis de gikk med på å bli podet. Fire uker etter podingen ble alle sluppet fri, friske og raske, med livet i behold. Etter denne overbevisende demonstrasjonen, ble poding mer og mer vanlig.

Enkelte bønder visste om et annet alternativ, tryggere og mye billigere. Poding av kukopper. Kukopper kunne nemlig også smitte mennesker, men i en mindre alvorlig grad en vanlig kopper. Melkebonden, Jetsy brukte en stoppenål og stakk den i koppersåret på juret til kua, for så å skrape litt i huden på kona med samme nål. Det samme med sønnene. Mer enn 20 år senere, ble poding av kukopper satt i system av landsbylegen Edward Jenner. Dette var starten på det vi kjenner som vaksinering- kukopper kalles nemlig "vaccinia" på latin!

I 1840 hadde vaksinering med kukopper helt overtatt i England, og poding med kopper ble forbudt.

Det å fremkalle immunitet ved hjelp av et smittestoff som bevisst var svekket i laboratorium, og det var selveste Pasteur som satt i laboratorium og forsket, og han kalte behandlingen for vaksine. Svekkede mikrober kan stimulere immunsystemet like effektivt som om man blir smittet med mikroben som er årsaken til sykdommen. Immunsystemets celler gjenkjenner og binder seg til molekyler på mikroben. På denne måten utnytter man at immunforsvaret har evne til å huske kroppens tidligere møter med bestemte mikrober. Hvis man blir eksponert for bakterien eller viruset i ettertid, "husker" immunsystemet mikroben og reagerer hurtig og målrettet og slår ned sykdommen. Kopper er faktisk helt utryddet grunnet vellykket vaksinering!

Barnevaksinene beskytter mellom 85-99% av barna. Og risikoen for å bli syk er absolutt størst for de som ikke er vaksinerte. Alle medisinske behandlinger kan ha bivirkninger – og dette gjelder også vaksiner. Men ømhet, lett feber og de ekstremt sjeldne alvorlige konsekvensene må sees opp mot konsekvensene av de sykdommene som blir befolkningen blir vaksinert mot. Problemet man nå ser ift. oppblomstring av bla. meslinger skyldes i nedgang i flokkimmunitet. Et begrep som benyttes innen immunologi for å beskrive effekten av massevaksinering. Ved en vaksinedekning på 95% (WHO) vil de få som ikke er vaksinerte være beskyttet av flokkimmuniteten ved at flertallet rundt dem er immune. Andelen ungdommer som er fullvaksinert mot meslinger er langt lavere enn anbefalt i hele 74 av Norges kommuner. Dermed vil sykdomsutbrudd skje, og symptomene kan være alvorlige.

Anne Spurkland (2017) Immun- kroppens evige kamp for å overleve

https://forskning.no/vaksiner-det-sundhetsvidenskabelige-fakultet-kobenhavns-universitet-forebyggende-helse/ti-myter-om-vaksinasjoner/920321

https://no.wikipedia.org/wiki/Flokkimmunitet

https://www.nrk.no/norge/74-kommuner-ligger-under-anbefalt-vaksinedekning-mot-meslinger-1.13843860