Når blodsukkeret stiger...

Påsken er nylig overstått og med den fulgte halv pris på smågodt i butikkene. Folk nøyer seg ikke lengre med et lite pappegg, men fyller nå giga-eggene sine med flere kilo godteri fordi det er så billig! Også barn, med sine små kropper og lave blodvolum får påskeegg som hadde passet bedre til en bodybuilder på full diettsprekk.

Det finnes ingen slankekurer som anbefaler deg å spise mengder med sukker. Og det av en veldig god grunn. Overskuddet av energien blir nemlig lagret som fett, med andre ord blir du tjukk, spesielt rundt mageregionen. Denne lekre "eplefasongen" har aldri vært endel av trendbildet når det gjelder kroppsideal, og kommer sannsynligvis ikke til å bli det i fremtiden heller.

Få vet egentlig hva som skjer i kroppen når det gjelder hormoner etter inntak av karbohydrater, så det skal vi se litt nærmere på i denne artikkelen. Insulin er et sentralt hormon når det gjelder å regulere karbohydraters metabolisme. Navnet kommer fra det latinske ordet insula som betyr øy, fordi det produseres i bukspyttkjertelens Langerhanske øyer. Insulin fungerer som en nøkkel som åpner cellene, slik at sukkeret/glukosen kan slippe inn. Dermed synker sukkeret i blodet. Ved den autoimmune sykdommen diabetes type 1, angriper immunsystemet feilaktig de Langerhanske øyene slik at kroppen ikke lenger selv klarer å produsere insulin. Uten insulin tilført utenfra dør pasienten, fordi sukkeret stiger og stiger i blodet, uten å få tilgang inn i cellene.

Glukose som ikke blir forbrent lagres som glykogen i leveren og musklene så du alltid har litt energi i reserve. Glykogen er en slags stivelse som igjen raskt kan omdannes til tilbake til glukose/energi. Ved for stort inntak av karbohydrater omdannes denne glukosen til fett som lagres i bindevevet, med andre ord oppskriften på overvekt. I tillegg skaper du stress i cellene dine, siden de må arbeide så hardt for å lagre alt fettet. Dette registrerer immunsystemet , og de sender avgårde deler av hæren (makrofagene) for å rydde opp i rotet. Makrofagenes arbeid skaper inflammasjon i cellene, en slags betennelsestilstand som blir ytterligere forsterket av de inflammatoriske stoffene fra fettvevet.

Inflammasjon gjør at cellenes følsomhet for insulin nedsettes. Bukspyttkjertelen presses dermed til å produsere mer insulin, i håp om at store doser vil få cellene til å åpne opp for de enorme mengdene av sukker som sirkulerer i blodbanen. Det er dette vi kaller diabetes type 2.

Du har kanskje kjent at humøret synker, du blir skjelven og trøtt hvis det går for lenge mellom måltidene? Da faller blodsukkeret, og bieffekten av dette er mindre energi til cellene. Biologisk sett er mennesket godt tilpasset en livsstil som ikke innbefatter mat hver tredje time. Kjøleskap og 24/7 tilgang til næring er et nytt fenomen sett i lys av menneskets utvikling, så her har kroppen en fenomenal løsning i reserve. Lavt blodsukker registreres av bukspyttkjertelen. Kjertelen frigir hormonet glukagon, som får leveren til å frigi noe av det lagrede glykogenet. Glukose frigis, og blodsukkeret stiger.

I disse dager er det sjelden behov for kroppen å iverksette denne geniale mekanismen. Gjennomsnittsmannen tyller i seg 28 kg sukker i året, og i løpet av 10 år utgjør dette et kvart tonn! Sukker gjør at kroppen skiller ut mer av det viktige blodsukkerregulerende mineralet krom, samt vanskeliggjør opptak av kalk og magnesium. For de av oss som er opptatt av skjønnhet, er sukker den raske og effektive veien til å eldes tidlig. Sukker forsurer cellene og stoffet AGE (Advanced Glycation End products) og gjør huden slapp og rynkete.

Uheldigvis for mennesket (iallefall i det moderne samfunnet), er vi genetisk programmert til å søke etter den mest energirike maten, med minst mulig innsats. Vi blir avhengig av sukker, ved hjelp av velværehormonet dopamin- en del av belønningssystemet i hjernen. Vårt finurlige overlevelsesinnstinkt dras mot opplevelser som frigir dette hormonet, og en ond sirkel av sukker og dopamin er i gang. Akkurat som at cellene kan få nedsatt følsomhet for insulin, kan cellene også få redusert følsomhet for dopamin. Det skal mer og mer til av hormonet for å få samme effekt som før.

Ikke mye positivt å si om sukker, denne moderne "oppfinnelsen" som for vår steinalderkropp er ganske så ukjent. Helsedirektoratet anbefaler at mindre enn 10% av vårt daglig inntak av kalorier kommer fra tilsatt sukker. Mer enn halvparten av barn og unge har et inntak som er høyere en anbefalingene (som jo allerede er ganske frilynt spør du meg!) Brus, saft og godteri er det største kildene. Forskjellen på yoghurt naturell og yoghurt med jordbærsmak (i tillegg til alle de ekstra mystiske ingrediensene) er 5,6 gr mot 11 gr per 100 gr. De store matprodusentene er fullt klar over vår hang til det søte, og de ønsker å selge mest mulig til lavest mulig kostnad, så hold øye med ingredienslisten! Altfor mye er tilsatt sukrose, glukose, fruktose, maltose, laktose, honning, frukt eller bærkonsentrater. Billig og avhengighetsskapende!

Hva med å investere i en blodsukkermåler? De selges til rundt 100-lappen på apoteker, og referanseområdet for ikke fastende blodsukker i Norge er 4-7 mmol/l. Ideelt bør du kanskje prøve å ligge jevnt på 4-5 mmol/l. Dette kan du regulere ved hjelp av kosten.

Kilder:

Hormonell Harmoni (2016) Caroline Fibæk og Stine Furst

https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/kostrad/mindre-sukker-til-hverdags

https://www.diabetes.no/leksikon/b/blodsukker/