Bæsj- en ny mirakelkur?
20 mai banker det hardt på ytterdøren. Utenfor står en mann og bak ham en stor gul varebil. DHL Express. "Det var viktig at denne pakken kom frem innen fire timer", sier han, tydeligvis lettet over at jeg var hjemme. Den er kald, og det ryker når jeg tar av lokket. For her, mellom isopor, plast og tørris, ligger det som kanskje kan vise seg å være redningen. Bæsj fra en anonym bergenser. Donert i 1997, scannet for alt tenkelig, og perfeksjonert på laboratorium. Direkte fra noen av verdens ledende tarmforskere på Karolinska Institutt i Stockholm. Et bakteriemangfold fra himmelen, som snart skal settes inn i min tarm, i håp om å utkonkurrere bandittene som har tatt over kontrollen.
Fekaltransplantasjon benyttes som behandling i Norge mot den gjenstridige bakterien Clostridium difficile (C.diff). Bakterien som lever i tarmen, kan får svært gode vekstvilkår på sykehus hvor bredspektret antibiotika brukes for å ta knekken på alvorlige infeksjoner. Problemet er bare at C.diff ofte er resistent, og mens de andre tarmbakteriene dør som fluer, så blomstrer denne bakteriegruppen opp og tar over residensen. Bakterien danner giftstoffer (toksiner), som skader slimhinnen i tarmen. Sykdommens alvorlighetsgrad varierer, noen kan slippe unna med noen få episoder med løs avføring, andre kan få den livstruende formen pseudomembranøs kolitt, med feber, magekramper og svært nedsatt allmenntilstand. Tidligere brukte man ulike typer antibiotika i kampen også mot denne bakterien, men resultatet ble ofte lite vellykket, og noen pasienter ble dårligere. Derfor ble legene tvunget til å se seg rundt etter andre alternativer, og forslaget var å sette inn bæsj fra en frisk donor, et nært familiemedlem, eller fra en anonym sykehusansatt. Allerede sent på 80-tallet ble dette forsøkt på Ullevål sykehus, men nå er det heldigvis litt strengere kriterier for hvem som har lov til å donere avføring. Effekten av fekaltransplantasjon viste seg å være særdeles god, av tyve pasienter med den alvorlige formen for C.diff ble nitten friske, og den siste ble frisk etter å ha fått to runder men bæsjebehandling.
For min egen del, kom jeg på ideen om fekaltransplantasjon, etter å ha fått påvist en annen type resistente bakterier i tarmen. MDRAB (Multi Drug Resitant Acinetobacter baumannii). En ubuden gjest fra et lengre ferieopphold i India. Et land som selger antibiotika over disk, uten at noen stiller spørsmål ved om du virkelig trenger denne medisinen. En skikkelig hardfør bakterie, som stammer fra ørkenen i Irak, og som har blitt et stort problem blant amerikanske soldater som har tjenestegjort i disse trakter. Bakterien fikk virkelig fotfeste i tarmen min, da jeg ble behandlet for en også antibiotikaresistent parasitt-infeksjon (Giardia lamblia). Flere ulike typer antibiotikatyper ble prøvd, noe som betydde døden for mine kjære tarmbakterier. Dermed ble det fritt frem for "baumannissene" og de endte opp med å ta over nesten 60% av tarmfloraen min. Siden denne bakterien er svært sykdomsfremkallende i blod, antok jeg at den også hadde evnen til å skape uorden og dårlig stemning i tarmen. Fastlege og Folkehelsedirektoratet ga grønt lys, bæsjen ble bestilt og levert på døren noen måneder senere.
Fra å være noe man ikke snakket om offentlig, har tarm, bakterier og avføring blitt et hyppig samtaleemne. Det går ikke en eneste uke, uten at det publiseres en ny og ofte oppsiktsvekkende forskningartikkel angående tarmbakterienes betydning for helsen. Det at kroppen vår inneholder minst ti ganger flere bakterieceller, enn menneskeceller er ikke lenger like sjokkerende. Men at man kan bli overvektig av å få transplantert bæsj fra en tjukk donor, syk av å få bæsj fra en kroniker, og at visse typer bakteriestammer kan beskytte mot stress, angst og depresjon er ikke mindre enn utrolig! Kartleggingen som pågår, over hvor betydningsfulle bakteriene i tarmen vår er, bare forsetter og fortsetter. Kreftspesialister i Frankrike forsker i disse dager på hvordan tarmbakteriene spiller inn i forhold til effekt av cellegift. Jo mindre variasjon i bakteriemangfold, desto mindre effekt av cytostatika, ser det ut som. Har man fått antibiotika i tiden rett før cellegift, kan man med andre ord risikere å få dårligere effekt av kreftbehandlingen i ettertid.
Jeg elsker å snakke om mage-tarm regionen, sannsynligvis fordi jeg daglig har måtte forholde meg til diarè, magesmerter og "gravidmage". Å kunne diskutere temaet, selv ved inntak av diverse uformelle og formelle måltider, har vært gledelig, og ikke minst opplysende. For i vårt lille land, Norge, viser det seg å være mange som har et litt anstrengt forhold til fordøyelsen. Irritabel tarmsyndrom (IBS) rammer rundt 1 av 10, antallet stiger og i følge store medisinske leksikon kan så mange som 25% av befolkningen være plaget. 1/4 del av befolkningen? Ikke rart vi er opptatt av tarm spør du meg.
I Harstad ønsket forskere å finne ut om fekaltransplantasjon kunne være til hjelp for pasienter med IBS, og ikke overraskende ble mange kvitt flere av symptomene, og da helt uten selvrapporterte bieffekter. Det fullføres nå en mindre studie på fekaltransplantasjon og ME/CFS , den såkalte COMEBACK-studien, og mange er spente på resultatet.
For min egen del merket jeg ikke noe symptomlindring før etter nesten 10 uker. Gradvis ble allergiplagene mine redusert, allergier som hadde krevd kortison, adrenalin og antihistaminer. Allergier som var kommet fullstendig ut av kontroll. Sminke, vaskemidler, mat, wifi, det var ikke måte på hva immunsystemet mitt anså som livstruende. 12 uker etter transplantasjonen ("brukerutsyret" er avbildet), var allergisymptomene redusert med 50-60%. Halleluja!
Jeg kunne også spise en liten porsjon meieriprodukter uten å se ut som om jeg var på vei til fødestuen. Bivirkningen var 3 kg opp, en liten pris å betale i denne målestokk. Jeg hadde håpet den magiske bæsjen fra Stockholm skulle ha mer innvirkning på utmattelsen/fatiguen, men det var kun minimalt. Uansett er jeg både glad og fornøyd over resultatet, og tiden vil vise om også andre helseendringer vil oppstå. Det blir spennende å sende inn en ny avføringsprøve for å se hvor mange "baumannisser" som gjenstår. Og kanskje også få tilsendt enda en ekspressbæsj på døra;)
NB. Dette anbefales ikke som et DIY-prosjekt. Å sette inn bæsj fra en bekjent, eller frivillig venn, som ikke har vært gjennom nødvendig screening og undersøkelse for smitte, kan være risikabelt og føre til forverring av helsetilstand.
Kilder:
NRK: Gull i tarmen (2019) https://tv.nrk.no/program/KOID20002119
https://forskning.no/bakterier-diabetes-medisinske-metoder/transplantert-baesj-mot-diabetes/710931
https://forskning.no/bakterier-tarm/ny-oppdagelse-kan-forklare-hvordan-tarmbakteriene-pavirker-helsa/1367580
https://sml.snl.no/irritabel_tarm-syndrom
https://www.dagensmedisin.no/artikler/2018/05/28/farre-ibs-plager-etter-fekaltransplantasjon/
http://www.milleogbasillene.no
https://www.tv2.no/a/11043885/?fbclid=IwAR2AofYAn0YHwV8l1lzhU-v62PF9Ow-n5SDjZlD3VM2LPellmVcniOnw-Z8
https://www.aftenposten.no/viten/i/mRvpjl/er-avfoering-en-bedre-behandling-enn-probiotika