Dårligere tider i sikte!
I disse dager spiser flere middag med lyset av, for å spare strømpenger. Kaffeprisen er doblet på et år. En container med varer sendt fra Kina kostet før 5000 kr, i dag er transportprisen 25.000. Mangel på microchiper. Drivstoffprisene er skyhøye. En pakke kjøttdeig og en hel grillet kylling kostet vanligvis 30 kroner, men ikke nå. (Og det er egentlig helt greit). Men, poenget er, at alt tyder på at glansdagene med vekst er over. Huseiernes landsforbund spår en 35% økning i boutgifter innen de neste fire årene. Sammenlagt med at mat og transportutgiftene øker drastisk, så blir det mindre til overs til nytelse. Færre sydenturer, mindre penger å bruke på skjønnhet, interiørbudsjettet strammes inn (sorry, ikke noe ny sofa når du er lei året etter). Pengene må prioriteres anderledes fremover, kjøpekraften hos de fleste vil synke drastisk, og mange tvinges til å gå ned i levestandard. Det er aldri vanskelig å gå andre veien, som mine foreldre, som begge vokste opp på en "fattig" selvforsynt gård i etterkrigstiden, hvor tidene bare ble bedre og bedre. (Med unntak av et boligrentesjokk på 13,6% i 1986/87). Men ingenting vokser inn i himmelen, og det som går opp, faller også ned. Og der befinner vi nå, på vei ned, og takket være corona ble prosessen fremskyndet med god del år.
Tidligere har den amerikanske dollaren vært bundet opp i gull, bedre kjent som "gullstandarden". Enkelt forklart, hadde sentralbanken plikt til å løse inn sedler i gull, og var dermed tvunget til å ha en gullbeholdning som sto i forhold til den trykte seddelmengden. Dette var det dominerende pengesystemet i store deler av verden fra midten av 1870-årene, frem til utbruddet av første verdenskrig. Under krigen ble gullstandarden suspendert i de fleste involverte land, da det er en forutsetning med et stabilt pengevesen. Det ble vanskelig for sentralbankene å opprettholde en like stabil standard som før krigen, og andre verdenskrig satte på mange måter kroken på døren for dette pengesystemet. I 1971 besluttet den amerikanske regjeringen at sentralbanken ikke lenger skulle være forpliktet til å handle med gull. Pengene var dermed ikke lenger bundet opp i noe håndfast, og kunne trykkes opp uten spesielle restriksjoner. En kake kan brukes som metafor for dette, når nye penger trykkes, deler vi kaken opp i mindre og mindre og mindre biter. Kaken er fortsatt helt lik, men biten din er mye mindre både i størrelse og verdi. Jo mer det trykkes, jo mindre biter, og desto mindre verdi. Oppskriften på inflasjon.
Bare siden i fjor økte gjelda til amerikanske myndigheter, bedrifter og husholdninger med 27 000 milliarder dollar, til en svimlende total av 226 000 milliarder dollar. I norske kroner blir det 1 795 billioner kroner. Eller for å skrive det som tall:
1 795 000 000 000 000.
Med andre ord har staten overdratt Mastercardet sitt gang på gang, og flytter stadig på forfallsdatoen for betaling, i håp om at pengene skal bli mindre verdt. (Sjekk ut denne geniale og enkle videoen av Ray Dalio for å forstå hvordan det moderne pengesystemet fungerer; https://www.youtube.com/watch?v=PHe0bXAIuk0). )
Hva mennesker i I-land kaller penger, er hovedsakelig gjeld. Å låne penger du egentlig ikke har, gir økt vekst og stimulerer til overforbruk. Sentralbanken setter ned renten for å øke kjøpekraften, og øker renten for å bremse forbruket. En syklus, som til slutt kommer til en ende, når folk låner mer enn det de makter å tilbakebetale. Styringsrente på 0% er med andre dårlig nytt, for da evner ikke lenger sentralbanken å stimulere forbruksmarkedet. Hvis vi i tillegg legger til økte boutgifter, stigning i transport og matvarepriser, nedgang i etterspørsel av tjenester, samt at lønnsveksten stagnerer, så sier det egentlig alt. I motsetning til USA så har Norge en "pott"; oljefondet, men også denne vil synke i verdi i takt med reduksjonen av oljeetterspørselen globalt. En perfekt storm har ført oss hit, men historisk er ikke dette noe nytt. En kredittbasert vekst på 1920-tallet, med høy produksjon og god kjøpekraft førte til at mange begynte å spekulere i aksjemarkedet (med lånte penger). En såkalt "buy on margins" hvor man kunne låne inntil 90% av aksjeprisen, med kun 10% egenkapital. Dette ble ansett som trygt og lønnsomt, så lenge aksjens verdiøkning ble høyere enn lånets rentekostnader. Spekulantende hadde stor tiltro til fremtidig vekst. Aksjespekulanter hadde sommeren og høsten 1929 drevet aksjekursene til rekordhøyder. I oktober samme år, begynte en tillitskrise å melde seg, og spekulanter forsøkte febrilsk å selge seg ut for å forhindre økonomiske tap. Den 24. oktober (Black Thursday) ble 13 millioner aksjer omsatt på børsen. Til tross for at kredittverdige bank- og finansfolk gikk inn med 40 millioner for å forhindre ytterligere børsfall, spredte panikken seg. 29. oktober (Black Tuesday) solgte de resterende investorene seg ut for å redde stumpene. En beksvart dag. I løpet av de få dagene fra 24. til 29. oktober 1929 mistet det amerikanske aksjemarkedet 47 prosent av sin verdi. 8.juli 1932 hadde indeksen falt 89% fra toppen. Først i 1954 var Dow Jones tilbake på samme nivå som i 1929.
Historisk sett varer normalt ikke en økonomisk depresjon så lenge. To til tre år er mer sannsynlig. I tillegg har vi også et svært fungerende velferdssystem som vil kunne hindre at mange går helt økonomisk til grunne. Grunnen til at jeg ønsker å belyse globaløkonomi på en nettside for kronisk syke er at man vet at dårlig økonomi kan føre til angstsymptomer, redusert søvnkvalitet og lav mestringsfølelse. Økonomisk tøffe utfordringer, kan med andre ord lede til sykdom. Og vi er jo allerede syke, så her må vi gjøre hva vi kan for å begrense skadeomfanget!
Svært få kronisk syke har god økonomi. Mange er avhengig av bostøtte og andre former for tilskudd for å få endene til å møtes. Med en inntekt på 66% av normalinntekt, så er vi allerede under press. Men, vi er også gode på å tenke alternativt, og spare inn der vi kan!
Start med å sette opp et budsjett, så du får en fullstendig oversikt. SIFO referansebudsjett er et bra sted å begynne. Har du gjeld hos ulike aktører, og ikke helt oversikten? Gå inn på gjeldsregisteret. Lag en liste over hvem du skylder penger, hvor mye og til hvilken rente. Du bør kontakte dem du står i gjeld til, for å se hvilke alternativer du har. Lav inntekt, arbeidsledig eller syk kan det gi deg rett til sletting av renter på studielånet. Hvis du er uføretrygdet, kan hele studiegjelden slettes. Har du regninger som allerede har gått til inkasso? Via nettsiden virke.no kan du sende en gjeldsforespørsel til inkassoselskapene. Start med å betale ned den dyreste gjelden først, du kan også søke om betalingsutsettelse eller oppdeling av faktura. Sjekk om det er muligheter for avdragsfrihet for lånene med lavest rente. Kontakt banken din for å høre mulighetene for refinansiering, slik at dyr kredittkortgjeld og forbrukslån får lavere rente. Hvis du ikke er i stand til selv å utføre disse oppgavene, søk hjelp! Nav tilbyr økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning. Det er også mulig å søke om gjeldsordning hos politiet.
Det finnes flere måter å spare/tjene penger på. Noen uten risiko, de fleste med en viss grad av risiko. En god huskeregel er å la være å investere penger, hvis du ikke har råd til å tape dem.
Å flytte fra et bosted til et annet, kan være en ekstrem påkjenning, men vurder om det kan være muligheter for å finne noe som er rimeligere og gjerne mindre av størrelse. Har du dyre luksusvarer som du uansett ikke får brukt? (Jeg er jo for det meste bare hjemme). Selg dem unna, før markedet blir mettet. (Når økonomien blir dårligere, vil markedet overstrømmes av slike varer, men kjøperne vil være få). Importmatvarer vil høyst sannsynlig bli mye dyrere. Tenk over hvilke varer du kan selge videre til en høyere pris. Alle må drikke/spise, og det er vanskelig å avstå fra feks. kaffe;) Har du mulighet til å sette av noen kroner hver måned? Prøv å spre investeringsrisikoen, historisk sett har edle metaller holdt seg godt i verdi, og nå har også kryptovaluta kommet på markedet.
Forbered deg så godt du kan på at tidene blir litt dårligere. Tenk over hva du virkelig trenger (kjøp det du kan brukt), og hva du kan avstå fra. Det er ingen garanti for at vi går inn i en økonomisk depresjon, men mange tegn tyder på at vi har startet på en økonomisk regresjon som kan ende der. Vær forberedt, prøv å ligge et lite skritt foran, sånn at helsen din fortsatt kan ivaretas.
Kilder:
Kommentare