Hva bør jeg spise?
Ernæringsdebatten koker, få er enige. Hvilken kost er egentlig riktig for mennesket?
Mat er ikke lenger bare mat. Det har blitt mer og mer vitenskap. Det er unike sammensetninger og kjemiske formler, profitt og holdbarhet som står i fokus hos mange av de store matvareprodusentene. Et vanlig butikkbrød kan ha opptil 16 ulike ingredienser, og holdbaheten utkonkurrerer mine egne hjemmebakte brød med god margin. Utarmet jordsmonn og lang reisevei gjør at næringstettheten i mange matvarer har stupt. Kjøtt og fisk blir definert som alt fra pølser til fiskepinner, men en gressfôret biff kan på ingen måte sammenlignes med en baconpølse fra 7eleven. Eller Findus Fiksegrateng med en ferskfisket fjellørret fra Hardanger. Det er på tide at vi legger mat som selges i butikkene i dag under lupen,for å undersøke om den faktisk er i stand til å ivareta helsen vår.
I vårt langstrakte land har vi nå har muligheten til å spise et mye mer variert kosthold enn da min mormor levde. Vi får klementiner fra Spania i desember, avokado fra Peru, biff fra Kenya og yoghurt fra Tyrkia. Vi lever livets glade dager, sett fra et evolusjonert perspektiv. Tilgang til et bugnende kjøleskap hele døgnet, uten å måtte jakte, sanke eller ufrivillig faste for å overleve. Vi får klare instrukser fra statlig hold, om hvor mye, når og hva vi bør spise. Likevel ser vi en forhøyet BMI hos store deler av befolkningen, "uforklarlige" langvarige sykdommer, og økt referanseområde for CRP.
Ernæringsrådet anbefaler mellommåltider for å holde blodsukkeret stabilt, men for en nasjon hvor referanseområdet for blodsukkeret nå har blitt skjøvet fra 7 til 8, kan det heller virke som om befolkningen trenger å få sukkeret i blodet ned, og ikke opp? I tillegg får sjelden fordøyelsessystemet mulighet til å foreta viktige veldikeholds- og reperasjonsprosesser, før det kommer en ny forstyrrelse i form av en proteinpudding eller mellombar. (Rumling er faktisk lyden av renseprossessen som er i gang, som varer i halvannen til to timer).
"I ett gram avføring, finnes det flere bakterier, enn kjente stjerner i universet". Det er overveldende å tenke på, spesielt siden vi først nylig har begynt å kartlegge funksjonen disse bakteriene har. Maten vi spiser er ikke bare næring til deg, men også til fordøyelsesfloraen din. Noen ganger mater du "the good guys" andre ganger er det de kjiipe og opprørske karene som har fest. Hvis det til stadighet kommer ultraprossesert mat med lav næringsverdi, blir det gode vekstvilkår for de kriminelle. Disse kan skape mye trøbbel, lavgradig betennelse (innflammajon) er en av dem. For å gjøre det hele litt mer komplisert, har forskere nå kommet frem til at også "sunn" mat kan føre til problemer. Lettbrus og saft uten sukker, innholder flere kunstige søtningsmidler som både ved dyre- og menneskeforsøk har vist seg å kunne endre tarmflora. Effekter på tarmflora er ikke en del av risikovurderingen som ligger til grunn for godkjenning av hverken kunstige søtstoffer eller konsistensmidler, men økt potensial for tarmbetennelse, forstyrret glukosemetabolisme, samt leverbetennelse kan medføre at slike stoffer blir strengere regulert i fremtiden. Sytti prosent av frukt, og nesten halvparten av grønnsaker i norske butikkhyller inneholder rester av sprøytemidler. Mange av sprøytemidlene som benyttes for å holde skadedyr, mugg og andre ulumskheter borte inneholder antibiotika, som vi vet kan påvirke tarmfloraen vår i negativt. I tilegg har du sprøytegiftene som CPF (Chlorpyrifos) og glyfosat (Roundup).CPF ble forbudt i Norge i 2013, men i årene etter ble stoffet funnet i 86% av alle prøver tatt av appelsiner, grunnet import. I 2007 viste forskere at CPF øker gjennomtrengeligheten av tarmslimhinnen, ved å ødelegge de tette sammenbindingene mellom cellene i tarmveggen. Forskerne hevdet at også andre stoffer kunne trenge gjennom tarmslimhinna og ut i blodet når sprøytemidlet hadde ødelagt barrieren. Teamet konkluderte videre med at det var sannsynlig at alle klororganiske sprøytemidler har denne effekten. i 2013 fant man også en reduksjon av de gode bifidobakteriene og laktobakteriene selv med mikroskopiske mengder CPF. Spinaten fra butikken og spinaten fra drivhuset i hagen, kan dermed vise seg å ha svært ulike helseffekter, både når det gjelder næring i form av vitaminer og mineraler som forringes ved transport, samt risiko for eksponering av sprøytemidler. Den gode nyheten er at det er flere entusiaster verden over som jobber hardt for å hjelpe oss slik at vi enkelt kan unngå de store sprøytemiddelsynderne. En av disse foreningene er den amerikanske organisasjonen Enviromental Working Group. Årlig lager de en liste over de tolv frukt og grønt varene som inneholder mest giftrester, også kjent som "dirty dozen". I Norge har vi vår egen variant, ved navnet "skitten 19". På listen over frukt og bær ligger sitrusfrukter, rosiner, samt norske jordbær på topp. Slangeagurk troner på toppen når det gjelder grønt, hvor bønner med belg, samt stangselleri ligger tett.
Så, hvordan skal vi manøvrere oss i dette uoversiktlige matlandskapet? Prøv å tenke enkelt. Når du triller rundt på Kiwi med den grønne handlevognen din, hva ville din mormor definert som råvare? Defintitivt ikke posen med ostepop, frokostblandingen, margarinen, eller brødet med 16 ingredienser. Sjekk ingredienslisten, jo lengre, desto dårligere tegn. Dette gjelder også for drikke. Ferdigmat er ofte lettvint og billig, men dårlig nytt både for vekt, trivsel og helse. Havrefras er med andre ord noe helt annet enn havregryn, selv om begge deler baserer seg på havre! Ultraprossessert "junkfood" kan i løpet av kun ti dager, gjøre at du mister opptil 40% av variasjonen i tarmfloraen! Har du balkong eller hage, dyrk frukt og grønt i vår og sommermånedene. Stappfulle av næringsstoffer, miljøvennlig og helt uten giftstoffer. (Eller bruk skitten 19 listene). Spis gjerne i sesong og fra lokale tilbydere som feks. REKO-ringen. Begrens ultraprossesert mat til ca. 10% av næringsinntaket ( I Norge fra 2003-2013 viste en studie at nesten 60 % av matvarene som ble solgt var ultraprossesert, halvparten av matbusjettet vårt)! Dropp mellommåltidene så det blir rom for vask og rens i tynntarmen.
Marit Kolby oppsummerer det enkelt:
Spis hel mat. Ikke ultraprossesert. Ikke for ofte.
Kilder:
Hva og når skal vi spise (2022) Marit Kolby
Sannheten på bordet (2014) Nils Christian Geemuyden
Comentarios