Nye kostholdsråd- vil det hjelpe?
Kort oppsummert er de nye kostholdsrådene anno 2023; spis mye mer frukt og grønt, fullkorn og belgvekster. Halvere kjøttinntaket, både rødt og hvitt og begrens prossesert kjøtt. Spis fisk to til tre ganger i uka. Dropp alkohol. Etter flere år med gjennomgang av ernæringsforskning er altså dette konklusjonen på den nye kostrådsrapporten. Nå som jordens befolkning har bikket 8 milliarder mennesker (november 2022) , alle med et ønske om høy levestandard, samtidig som naturressursene tæres, må vi også tenke på planeten når vi forsyner oss av tallerkenen. "Earth Overshoot Day" havnet i år på 2.august, etter dette forsyner menneskene seg av jorden på kreditt. Hadde alle levd som nordmenn flest, vill vi trengt 3,6 jordkloder...
500 gram frukt og grønt er gode råd, men her bør også kvaliteten på matvarene være med i betraktningen. Ta stangselleri for eksempel. Promotert og betraktet som supermat. Og det hadde den vært om den var dyrket i eget drivhus. Få er klar over at stangselleri går for å være den internasjonale værstingen når det gjelder sprøytemiddelgift, med rester av opptil 64 (!) ulike sorter. Utfordringen med veldig mye mat som selges i dag, er at den ikke er av samme næringsmessige kvalitet som før 1950. Lang reisevei og bruk av kunstgjødsel er noen av faktorene som forringer kvaliteten. En kinesisk studie fra 2009 fant at økolgisk selleri inneholdt 70% mer kalium, 48% mer sink og 118% mer C-vitamin enn sine konvensjonelle brødre. Konvensjonell som betyr allminnelig, vanlig eller ordinær er et sterkt misvisende navn, det er jo økologisk drift som er den naturlige måten, og slik man egentlig har dyrket i hundrevis av år. At det nå har blitt mer vanlig med kunstgjødsel, sprøytemidler og langreist mat sier sitt. Profitt foran helse kunne vært et passende slagord for dagens produksjon av matvarer.
Når det gjelder korn har jeg mest lyst å skrive et sint brev til stortinget om at butikkbrød straks bør forbys. Få næringsmidler er så ødelagt av moderne industri som brødet. Hevetiden er redusert til få minutter, slik at de fleste næringsstoffer går tapt. Drøssevis med gluten, sprøytemiddelrester og ymse ingredienser for å oppnå en viss farge, form og struktur. Kneip, hverdagsbrødet og folkefavoritten har en ingrediensliste som ikke samsvarer særlig med originalen. E472e, E471, E300 og alfa-amylase var definitivt ikke i bakebollen til mormor! De aller fleste butikkbrød sprøytes i tilegg med propionsyre, for å hindre bakterier og muggvekst. Hjemmebakt brød derimot, er en helt annen historie. Gjerne med surdeig istedetfor gjær, som hever i over 12 timer (da brytes mesteparten av glutenet og antinæringsstoffer ned). Frø og korn vil jo helst i jorden å spire, ikke bli spist, men de lures av å ligge i bløt og blir som en bonus mer næringsrike og lettere å fordøye for tarmen. Butikkbrød og hjemmelaget brød er dermed to vidt forskjellige matvarer.
Belgvekster blir av mange omtalt som fremtidens mat, nå som kjøttproduksjonen må ned. Smarte og små er de, de dyrkes over hele verden og utgjør 25% av kostholdet i i-land og 75% i u-land. Våre norske erter og åkerbønner har fått internasjonalt selskap i form av linser, kikerter og andre fargerike bønner. Belgfrukter har liten påvirkning på blodsukkeret (lav GI), fattige på fett og rike på B-vitaminer (unntatt B12), jern, kalsium, fosfor, sink og magnesium. En bærekraftig proteinkilde. I sin rå form inneholder belgvekster lektiner og fytater, bønnens eget forsvar mot å bli spist. Bønner som ikke er tilstrekkelig bløtlagt og varmebehandlet kan gi magesmerter ,diarè og oppkast. Så gjør som befolkningen i Sør-Amerika, bløtlegg alltid ukokte belgvekster i 10-12 timer.
Fett fra kjøtt har i mange år fått et ufortjent dårlig rykte fordi det mettede fettet i studier ble slått sammen med transfett (som gir økt risiko for hjerte-karsykdommer). Begge var fast i formen i romtemperatur, derav sammenslåingen. Maten vi inntok fra 1950 til 1990 hadde en høy andel av transfett (herdet umettet fett), men inntaket har sunket drastisk siden den tid. I dag burde man helt klart skille mellom industrielt transfett og naturlig rent mettet fett fra meieriprodukter og kjøtt ("fjøsfett"). For å gjøre det hele litt mer komplisert, men likevel logisk, er fettsammensetningen i en industriellt fremavlet svinebiff, dårligere enn fra en gressfôret biff av storfe. Det dyret har spist (kraftfôr i form av korn, soya, mais og rapsolje) vil vise seg i kjøttet (veldig mye omega 6, lite omega 3). (Nordmenn 17:1, anbefalt 2:1) Fett fra et dyr som har beitet gress er av en helt annen kaliber. Professor Anna Haug ved universitetet for miljø- og biovitenskap mener en slik biff kan sidestilles med en sunn fiskemiddag. Det samme kan absolutt ikke sies om kraftôret svin og kylling. Noe annet som kan være verdt å tenke på er; når det naturlige fettet i et meieriprodukt fjernes, hva erstattes det med? Jo søtningsstoffer, emulgatorer, konserveringsmidler, kosmetiskemidler og konsistensmidler.
Og hva med fisk? Anbefalingene om 2-3 fiskemiddager er vel gode råd? Og ja, fisk og sjømat er i utgangspunktet helt fantastiske råvårer, men ikke når den kommer fra oppdrettsannlegg eller forurensende hav. Spesielt laksen- verdens mest populære fisk, eksportert fra Norge til over 100 land er bekymringsverdig. Det er ingen tvil om at føde fra havet har vært en stor del av kostholdet til våre forfedre, analyser av 9000 år gamle benrester etter "Søgnekvinnen", viser at 86% av maten hennes kom fra sjøen. Nordmenn spiser mer oppdrettslaks enn noe annet folkeslag, hvorav fisken fôres med 70-80% plantebasert næring; soya raps, mais, hvete, bønner og solsikke. Vilt har laksen en helt annen meny; insekter, små sjødyr og andre fisk. Laksekjøttet inneholder som en logisk konsekvens dermed mindre av de riktige fettsyrene og har lavere nivåer av vitaminer. Oppdrettslaks inneholde også farlige persistente organiske miljøgifter (POP), giftstoffer som lagres i kroppens fettvev i flere år og som suges ut under amming. Dioksin, PCB, kvikksølv og kadmium, en god cocktail av helseskadelige stoffer. Også vilfanget fisk og annen sjømat har utfordringer. Mikroplast og miljøgifter som hoper seg kan føre til at maten blir mer giftig enn sunn. Sørfjorden i Hardanger er et av mange steder som er så sterkt forurenset at det frarådes å spise krabbe, skjell eller fisk fra store deler av fjorden. Bare fra 2016-2018 økte kadmiumnivået i brunkjøttet i krabbe i Trøndelag med 137%! Du finner en oversikt på Mattilsynet over forurensede steder i Norge her.
Å finne sunn og næringsrik mat på butikken krever i dag en skikkelig innsats. Særlig når vi vet at sterke industrikrefter drevet av profitt står bak mye av produksjonen. De ønsker at vi skal kjøpe mer av nettopp deres produkt, helst hver eneste gang vi handler. Det er her disse nøytrale nasjonale kostholdsrådende kommer inn, for å hjelpe oss i jungelen av valg. Og disse rådene er ikke dårlige, men mangler noen nyanser. En vesentlig mangel er at ultraprossessert mat ikke frarådes (rundt 60% av det vi kjøper er ultraprossesert og ingrediensene har store konsekvenser for tarmfloraen). En annen er at næringsverdi og sprøytemidler i i en og samme matvare kan være vidt forskjellig, noe som kan gi store konsekvenser for helsen på sikt. Kanskje burde kostholdsrådende også ha inkludert en oppfordring til å spise mer kortreist mat. Slå et slag for at alt vi kan produsere i Norge, burde produseres i Norge. Personlig og med tanke på at jeg befinner meg øverst i næringskjeden, har jeg noen enkle regler når jeg går i matbutikken. Inspirert av ernæringsspesialist Marit Kolby og Weston Price; Spis variert, hel og fersk mat.Helst lokalt og økologisk. Ikke ultraprosessert. Ikke for ofte og ikke for mye. Kjøtt fra dyr som spiser bra og har det godt. Ikke mer enn 5 ingredienser i en og samme matvare.
Kun 12% av husholdningsbusjettet i Norge går med til mat og alkoholfri drikke. Vi bruker store deler av inntekten på luksusting som vesker, biler, bolig, reiser, tøy og sko i god kvalitet. Men vi skryter til naboen over lørdagens gresehandel hvor vi fikk kyllinglår til 25 kr per. kilo. Lav pris på alle andre områder gjenspeiler som regel kvaliteten på produktet. Hvorfor skal mat være unntaket?
Kilder:
Comments