Starten på livet

Dannelsen av det som nå er Anette, startet faktisk helt tilbake til en oktoberdag/kveld i 1982 (som jeg egentlig helst ikke vil se for meg). Min fars spermcelle møter min mors egg. Sædcelle og eggcelle inneholder hver et sett arveanlegg, fordelt på 23 kromosomer. Når de forenes, danner de en befruktet eggcelle, en zygote, med 46 kromosomer, som er normalt for menneskeceller. Til tross for at tilværelsen i mors liv er steril, blir deler av innsatsstyrken mot inntrengere etablert allerede her; det medfødte, eller uspesifikke immunforsvaret. Eksempler på det ytre medfødte immunforsvaret er huden, slimhinner, flimmerhår i luftveiene og antibakterielle kroppsvæsker. Eksempler på det indre er celleforsvar bestående av hvite blodceller (leukocytter) og proteinforsvar. Gjennom morkaken fikk jeg også IgG-antistoffer i blodet, en fantastisk evolusjonær "oppfinnelse" som sikrer god beskyttelse mot sykdommer den første tiden som sårbart menneske.

Etter ni skvulpende, vektløse måneder, er Anette et ferdig menneske, og klar for å hilse på verden. Midtveis i juli 1983 ankommer jeg destinasjonen. Og allerede i øyeblikket jeg startet turen ned gjennom fødselskanalen, blir jeg gjennom nesen bombandert med bakterier. Fra å ha levd en steril tilværelse, får jeg nå mitt første møte med de som bør bli mine beste venner, nemlig de gode melkesyrebakteriene. Jeg var en rødsprengt, skrikende liten pike, som akkurat hadde fått et glimt av verden, og blitt kolonisert av bakterier.

Men, hva med de som blir tatt med keisersnitt, tenker du kanskje? De får en litt tøffere start. Deres første møte med bakterier, er relativt tilfeldig. Bakteriene fra huden til mor, når barnet klaskes oppå brystet. Kanskje de sterile hanskene til kirurgen, ikke lenger er helt sterile? Teppet som den nyfødte blir svøpt i. Kuvøsen, eller hva enn første stoppested etter fødselen er. Men, noen jordmødre ble og blir faktisk opplært i å presse barnets nese mot mors kjede. De barna får en litt bedre start. En nyere omfattende dansk studie konkluderte med at barn forløst med keisersnitt hadde større risiko for immunologiske sykdommer (1).

Så tatt i betraktning, fikk jeg en gunstig start. Jeg ble også fullammet til jeg var tre måneder gammel, da ville jeg ikke mer. Morsmelk inneholder nemlig IgA-antistoffer som virker gunstig i svelget og tarmene. I tillegg er alle spedbarn beskyttet av morens antistoffer de første seks månedene av sitt liv. Etter dette er det stort sett slutt på denne beskyttelsen, da må barnet lage antistoffene det trenger på egenhånd. Hvis barnet forsatt ammer under tiden det selv må lage antistoffer, er det godt beskyttet mot blant annet luft og mage/tarm infeksjoner (2). Til tross for en nokså gunstig start på livet, utviklet jeg min første autoimmune sykdom, innen jeg var fylt ett år. Atopisk eksem, eller "kjøttkaker bak ørene", som min far kalte det for.

(1) https://forskning.no/bakterier-immunforsvaret-svangerskap-dna-barn-og-ungdom/2014/12/gigantstudie-kobler-keisersnitt-til

(2) Immun, Anne Spurkland, 2017