Forhekset av mobilen?

Vi berører telefonen i gjennomsnitt 2617 ganger i døgnet og sjekker den hvert 6,5 minutt, 1/3 del av alle voksne taster på mobilen innen fem minutter etter de har våknet og 42% av oss slår den aldri av. Aldri. Telefonen har for mange blitt det ekstra organet vi ikke kan klare oss uten.

Evnen til å fokusere på en oppgave om gangen har falt som en stein etter at smarttelefonene fant veien ned i lommene våre. Vi multitasker og forstyrres stadig av varsler, uansett hvor vi er. Dessverre for oss bruker vi i snitt 23 minutter for å gjenopprette full konsentrasjon etter en avbrytelse, ifølge forskning ved Universitetet i Oregon.

Relasjonstyven

Hvert eneste øyeblikk vi kikker ned på telefonen, scroller, leser, liker eller kommenterer, går vi glipp av noe annet. En meningsfylt samtale, smilet fra mannen på toget, eller et vennlig "hei" fra naboen. Alle disse små sosiale samhandlingene, de øyeblikkene som kunne knyttet oss tettere sammen. Alt det som kunne gitt oss en følelse av å tilhøre noe større, en flokk.

Da Iphone inntok det amerikanske markedet i 2007, brukte amerikanere flest fem timer i døgnet på det som kalles “personlig tid”. Dyrking av lidenskap og hobbyer, og omgang med venner. Av disse fem timene, utgjorde én av disse timene bruk av skjerm. I 2015 foregikk 75% av “personlig tid” på skjerm, mens det i 2019 steg til 90%. Når så mye tid går med til å stirre på mobiltelefonen, blir det veldig lite tid igjen til å utvikle oss som mennesker og sosialisere fysisk med andre. Noe som får store konsekvenser for mentale helse.

Hjemme i Norge oppdaget forskere som kartla psykisk helse i befolkningen, et interessant fenomen. I 2010, samme år som smarttelefonen inntok "alles" hverdag, inntraff en eksplosiv vekst av egenrapporterte angst og depresjonssymptomer. Men forskjellen var stor når man sammenlignet kjønnene. Når jenter og kvinner tar frem mobilen og scroller, så øker stresshormonet kortisol. Men, når gutter og menn tar frem telefonen henholdsvis for å spille, så synker det. Og ofte til under det kortisolnivået som ble målt før de begynte. Dette forteller oss noe vesentlig. At det ikke nødvendigvis er skjermen i seg selv som skaper stress og uhelse, men det er hva vi ser på skjermen, som avgjør. Dette konkluderte også psykologen Adam Alter med etter å ha studert tusenvis av amerikanere i alle aldre. Respondentene følte seg betydelig dårligere etter å ha scrollet gjennom SoMe, enn etter å ha lest mail eller sjekket været. De som scrollet på SoMe brukte tre ganger så lang tid på nettet, enn de andre. Hvor fornøyd vi er med eget liv, avhenger nemlig i stor grad av hvordan vi opplever at andre har det. Og når vi blir presentert for solskinnshistorier og nydelige bilder, så falmer fargene på vårt eget liv ganske så raskt.

Når jeg sammenligner mitt eget liv med det som blir presentert på Facebook, føler jeg meg både mislykket, stygg, lat og tjukk”

Kvinne 39 år

Altfor mange konkurrenter

At stressresponsen trigges av SoMe har en veldig logisk forklaring. Men vi må vi gå tilbake i historien, og se på hvordan vi mennesker levde for å forstå hvordan dette henger sammen. For inntil nylig bodde vi sammen i små stammer som utgjorde rundt 150 medlemmer. Dette var de 150 trynene du så hver dag, gjennom hele ditt liv, med noen få unntak. Det var disse du kommuniserte med og sammenlignet deg med. I dag foregår det meste av kommunikasjonen online, og du kan «snakke» med hele verden. I tillegg sammenligner du deg med alle de som popper opp på skjermen din, ikke bare de 150 folkene. Og når vi vet at brukerne på de ulike bildedelings plattformene redigerer, pynter og for det meste kun presenterer glansbilder, så blir sammenligningsgrunnlaget fullstendig urealistisk og uoppnåelig. Dette vil også påvirke deg selv om du teoretisk er klar over at det faktisk er sånn. Vi tror automatisk mer på det vi observerer, enn det vi leser eller hører.

I et individfokusert samfunn, hvor du blir vurdert av flere tusen, kanskje til og med millioner andre, er du dømt til å aldri nå helt til topps. Det vil alltid være noen som utkonkurrerer deg, er flinkere og penere. Det er rett og slett dårligere odds når det er så mange konkurrenter. Så kvinnene oppgraderer og perfeksjonerer. Vi er snille, smarte, trente og supersosiale, men fortsatt er det ikke nok. Hadde du gått bakover i tid, så er sannsynligheten mye høyere for at du iallfall hadde vært best i noe. At de fleste av de 150 ikke hadde det samme talentet som deg. Sånn er det ikke i dag, og hver gang du scroller deg gjennom livene til de andre, blir du påminnet dette brutale faktum; «You're not special». Du spiller ingen rolle. Flokken klarer seg helt fint uten deg og dine middelmådige talenter.

Du har blitt hacket!

Til tross for at SoMe også har noen oppsider, har jeg lyst til å være en som rister deg hardt i skuldrene, ser deg dypt inn i øynene og sier: «Våkn opp»! «Du har blitt hacket»! Fortelle deg om hjerneforskere som får betalt millioner av dollar i årslønn for å finne ut hvordan de kan utnytte de urgamle instinktene våre. At det er kalkulert grådighet som gjør SoMe så utrolig fengende og avhengighetsskapende. Og at visepresidenten for vekst i Facebook,Chamath Palihapitia nekter barna sine å bruke «that shit». Selv ikke Steve Jobs, mannen bak iPhone, tillot barna sine å ha mobiltelefoner.

Det meste du ser på internett er basert på algoritmer. En kode som automatisk viser deg det de tror du vil se, eller rettere sagt, det som forhindrer deg å bytte til en annen nettside. Algoritmen viser deg ting som gjør at du fortsetter å se. Den bryr seg ikke om innholdet du ser på gjør deg glad, sint eller trist. Den vil bare at du fortsetter å scrolle. Og dessverre, vil de fleste mennesker se lengre på innhold som er negativt og vekker ubehagelige følelser, enn videoer som gjør oss fornøyde og rolige. En fallskjermulykke er mye mer spennende og fascinerende, enn videoen av en mann som deler ut mat til hjemløse hunder. Forskere har visst dette lenge; hvis du får se et bilde av en gjeng med folk, noen glade og noen sinte, så vil du instinktivt legge merke til de sinte ansiktene først. For å forstå hvorfor må vi igjen tilbake til våre evolusjonære røtter; en tilværelse hvor vi alltid har måtte være på vakt. «Better safe than sorry». Å kartlegge truende personer er et sjakktrekk hvis du vil øke sjansen for å overleve.

Dette kalles på fagspråket «negativ bias», noe som har store konsekvenser for livene vi lever på internett. Ord som hat, ødeleggelse, angrep og skyld, øker trafikken til nettsider med over 20%. Den utilsiktede konsekvensen blir at algoritmen (som jo ikke har noe etisk filter) vil føre deg mot innhold som engasjerer deg selv om det gjør deg sint, fordi hensikten kun er å holde oppmerksomheten din fast. Oddsen for at du fortsetter å se, er større hvis innholdet er sjokkerende og ekstremt. Resultatet ved langvarig eksponering for denne type innhold, kan føre til stress og hyperårvåkenhet; et nervesystem i konstant alarmberedskap, alltid på utkikk etter farer og trusler.

Når vi nå vet at de fleste apper og nettsider har penger og ikke din helse som sin hovedinteresse, er det lett å forstå hvorfor det har blitt som det har blitt. Som Netflix så ærlig innrømmer; «Søvn er vår største konkurrent». Mot så sterke krefter er vi som enkeltindivider er dømt til å tape. Det er David, mot Goliat. Vi tror det er dømmekraften vår som har sviktet, at det er vår feil at mobilen sitter som limt fast i håndflaten. Vi kjøper oss til og med bokser med tidsur på, låser bort problemet i håp om at avhengigheten skal avta. Men dette er ikke en rettferdig kamp. Eierne av disse tech selskapene er noen av verdens rikeste. De har penger nok til å lokke verdens ledende nevropsykologer til å arbeide for dem med følgende bestilling; hvordan øke vekst? De hacker belønningssystemene våre og utnytter sårbarheten i menneskelig psykologi. Og jo mer frislipp denne industrien får,desto vanskeligere blir det å endre kurs. Det at de fleste barn i Silicon Valley går på "teknologifrie" skoler sier egentlig alt. Minst en av to foreldre til hvert eneste barn på disse skolene er ansatt i techindustrien. Grunnleggeren av Microsoft, Bill Gates, oppdro sine barn uten bruk av skjerm. Steve Jobs barn fikk ikke engang ha sin egen Ipad!

Men alt håp er ikke ute, for når kundene uteblir og endrer sine mønstre, så er næringen villig til å snu. For en ting kan du være helt sikker på; næringen følger alltid pengene! Og det er her meg og deg kommer inn, for når vi er mange nok, blir vi igjen en flokk. Og en flokk har stor påvirkningskraft i form av å stå sammen.

Hvordan bruke skjem på en sunn måte: 

¤ Bruk mobilen minst mulig. Legg den igjen hjemme eller i bilen der det er mulig.

¤ Ingen telefon på soverommet. Kjøp en gammeldags vekkerklokke.

¤ Sett på en alarm som varsler deg når du har vært på nett i mer enn en time sammenhengende 

¤ Bruker du SoMe, aldri mer enn tre timer om dagen

¤ Ha kun en nettside oppe ad gangen

¤ Slå av varsler på telefonen

¤ Vær selektiv ift. hvem du følger

¤ Ingen nyheter om kvelden

Link til Pranayama pusteøvelse for å regulere ned stressresponsen (som viser hvordan du bruker appen):

https://www.youtube.com/watch?v=GLbYI3WGldM

Kilder:

Johann Hari- Stolen Focus (2022)

Ole Petter Hjelle- Det digitale Dopet (2022)

SvarVideresend Du kan ikke reagere med emojier til grupper