La det bli lys..!
Sett i lyset av menneskets eksistens har vi ikke tilbrakt mye tid innendørs. Vi stod opp med soloppgang, og gikk til sengs ved solnedgang. I dag fortoner det seg ganske annerledes. Ved hjelp av elektrisitet kan vi sitte oppe hele natten, lese, surfe, tekste eller se TV om vi vil. Ikke rart at steinalderkroppen blir forvirret! Noen må jobbe som nattevakt, og er tvunget til å sove om dagen. Stikk i strid med den indre klokken, noe som kan føre til komplikasjoner i form av problemer med stoffskifte, angst, depresjon og økt risiko for brystkreft.
Nylig skrudde vi klokken en time frem, noe som betyr litt lysere kvelder. Grunnen til at klokkestillingen ble innført i Europa under første verdenskrig, var for å spare strøm. "Sommertiden" hadde som hensikt å utnytte dagslyset i den perioden av døgnet mennesket var våken, èn lys time ekstra sparte energi i både når det gjaldt matlaging og oppvarming .I mars 2019 stemte flertallet i EU-kommisjonen for at klokken skal slutte å stilles frem og tilbake fra høsten 2021. Forslaget var et resultat av undersøkelse fra 2018, hvor 4,6 millioner fra 28 land svarte. 84% ønsket å slutte å skru klokken. Arbeidet er på grunn av pandemi og krig satt på vent, så enn så lenge fortsetter skruingen.
En del nordboere påvirkes både fysisk og psykisk av mørketiden, på folkemunne kalt vintertrøtthet, men i mer alvorlige tilfeller også vinterdepresjon. Det antas at 5-10% av den norske befolkningen lider av denne formen for depresjon i stor eller liten grad. Fortsatt er ikke årsaken vitenskapelig bevist, men man tror mangel på lys er årsaken. Lys regulerer døgnrytmen og påvirker kroppens biologiske klokke. Utskillelsen av søvnhormonet melatonin kan bli forstyrret, slik at det under de mørke vintermånedene produseres mer, og resultatet blir en forstyrret døgnrytme, med påfallende tretthet. Også "lykkehormonet" serotonin påvirkes av dagslys. Når dagslyset treffer øynene våre og netthinnen,går signalene videre til epifysen (pinealkjertelen) i hjernen, slik at produksjonen av dette hormonet stimuleres.
Nå som solen endelig er her, kjenner de fleste hvordan lyset øker energinivået, humøret og velværet. Vi kaster klærne, og lar kroppen bade i solens herlige stråler. Likevel har mange nordmenn en bismak når det gjelder solbading, nettopp fordi vi ligger på andre plass i verden når det gjelder dødelig melanom (føflekkreft). Dette gjelder spesielt for menn, fordi hudforandringene oppdages for sent. Men, hvis du er totalt avstående fra sollys, så øker dødeligheten din med 36%, mot "bare" 11% hos de aktive solerne. En annen studie viste at total unnviekelse av sollys, ga samme dødsrisiko som røyking! Mangel på sol i de nordiske landene kan dermed være en stor årsak til de ulike kroniske plagene som disse landene opplever. Faktum er at dødeligheten om vinteren i disse landene er 25% høyere, sammenlignet med land nærmt ekvator. Uten sol blir vi syke. Da er det kanskje ikke så merkelig at halvparten av Norges befolkning planlegger utlandsferie i 2024? Til tross for økte priser og høye renter, så er det noe vi prioriterer, kanskje fordi behovet for lys er så sterkt?
Den mest kjente positive effekten av solen, er uten tvil D-vitamin.Uten solens UVB-stråler klarer ikke huden vår å selv danne vitamin D, og det anbefales å ta tilskudd i alle måneder med R i. Likevel, og kanskje ikke overraskende, fyller solen flere og andre viktige funksjoner for mennesket. Deler av vårt immunsystem reguleres ut fra solen stråler, noe som kan forebygge autoimmune sykdommer. Produksjonen av kroppens eget morfin- endorfin øker ved eksponering av sollys, mens produksjonen av kortisol går ned. Blodgjennomstrømningen øker, nervesystemet nedreguleres og energiomsetningen (metabolismen) stiger. Når vi ser på hvor avhengig jorden, dyr og planter er av sollys, hvorfor skulle ikke dette gjelde for mennesket? Hvis ikke sollyset var relevant, hvorfor skulle ellers huden vår være dekket med reseptorer for lys? Selv blinde har en naturlig og riktig døgnrytme, til tross for at netthinnen ikke fungerer som den skal.
En litt interessant evolusjonær tradeoff som i aller høyeste grad gjelder for meg, som har irske gener, er at folk med veldig lys hud, fregner og rødt hår har 59% høyere risko for å dø av hudkreft, enn andre. Men, likevel har de 8% lengre forventet levealder! For at jeg skal kunne leve på nordlige breddegrader, uten å lide av for stor solmangel, kan strålene penetrere huden min etter kort tids eksponering, som jo også gjør at jeg kun trenger 15 minutter i solen for å oppnå maksimalt d-vitamin opptak. For en med svært mørk hud, kan det ta opptil 5-10 ganger lengre tid.
Så hvordan skal du klare å få dekket behovet for naturlig lys?
Kom deg ut når sola skinner, lys tidlig på dagen, gjør det lettere å holde døgnrytmen og få en god natts søvn. Kanskje du kan ta lunsjen ute?
Oppsøk lyset, hvis du har mulighet reis til Syden, eller bruk kunstig dagslys. En halvtimes lys om dagen, i to uker kan være nok for hele vinteren! Er du lyssensitiv, sjekk ut den Finske oppfinnelsen "Valkee", ørepropper med lys direkte inn til epifysen.
Trekk fra gardinene om dagen, ha flere speil som reflekterer lyset hjemme, skru opp styrken på lysene frem til solnedgang.
Når du er fysisk aktiv, gjør det om mulig utendørs, eller til nød ved vinduet på treningsstudioet.
Solarium regnes ikke som effektiv lysbehandling (mest UVA- stråler, slik at ulempene overgår fordelene)
Sol deg uten solkrem mellom 15-30 minutter (ut fra hvor mye pigmentering du har), velg solkrem som ikke har en urovekkende ingrediensliste. Husk at alt du smører på huden, kan spores i blodet. Det du ikke ville spist, bør du heller ikke smøre deg med;)
Kilder:
https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/tilbake/id2675036/
https://nhi.no/sykdommer/psykisk-helse/depresjon/vinterdepresjon/
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2290997/
Comments