Tarmens forunderlige verden

Etter maten har blitt oppløst av magesyre i 2-3 timer, fortsetter ferden ned i tynntarmen. I tarmen finner vi mellom 1 og 2 kg bakterier, forhåpentligvis mest av den vennlige sorten. Jo lenger ned i tarmen, desto flere bakterier finner du. Bakteriene i tarmen styrer mye av aktiviteten til immunsystemet. På mange måter kan man si at tarmbakteriene er lærerne til immunsystemet. I ett gram avføring, finner du faktisk flere bakterier, enn stjerner i det kjente universet! Et typisk norsk bybarn, har et svært enfoldig mikrobiom, i forhold til et barn som har vokst opp i feks Afrika. Et Afrikansk barn har opptil 60% flere ulike bakteriestammer i tarmen, enn et barn fra Grorud. Det norske immunsystemet har dermed kun hatt fire ulike fag, mens det Afrikanske har hatt ti! Et ufaglært immunsystem, har lettere for å gjøre feil, og kan være litt av en "dramaqueen". Det kan begynne å reagere mot ufarlige stoffer som peanøtter, fisk og egg, som om det gjaldt liv eller død. Det Afrikanske immunsystemet har måtte håndtere virkelige reelle farer, som skadelige bakterier i drikkevannet, parasitter og mugg, og har dermed fått en helt annen opplæring. I tillegg har mange norske barn, fått sin første antibiotikakur innen første leveår. Og antibiotika er ikke selektiv, det tar livet av både de gode og de dårlige bakteriene. "Hejdå" allerede magre tarmflora! Nå er sjansen stor for at en dysbiose/skjevfordeling av gode og dårlige bakterier vokser frem. Og når vi nå vet at 75-80% av immunssystemet befinner seg nettopp i tarmen, er det ikke vanskelig å forstå at antibiotika i visse tilfeller, kan gjøre mer skade enn nytte.

Jeg fikk min første antibiotikabehandling i forbindelse med en alvorlig infeksjon i kinnbenet (akutt osteomyelitt), da jeg var halvannet år. I denne situasjonen var det ingen tvil om at antibiotika var helt nødvendig, jeg var lagt inn på sykehuset og fikk langvarig intravenøs behandling. Hadde jeg vært et barn bosatt i et utviklingsland, er sannsynligheten stor for at denne infeksjonen hadde endt med døden. Denne bredspektra antibiotikaen tok nok livet av store deler av tarmfloraen min, og et allerede autoimmunt, forvirret forsvar, var nå virkelig ute å kjøre. I ettertid utviklet jeg faktisk alvorlig allergisk reaksjon mot penicillin (en type antibiotika), i den grad at jeg sannsynligvis hadde fått et anafylaktisk sjokk ved bruk av penicillin 30 år senere. Dette kan jeg si nesten med sikkerhet, for da jeg bodde i Spania for å lære spansk, fikk jeg en heftig allergisk reaksjon etter å ha spist Brie (du vet, osten). Penicillin brukes nemlig i produksjonen av både Brie, Blåmuggost og Camembert!