D-vitaminets mange funksjoner

Da jeg var sykepleierstudent noen år tilbake, synes jeg D-vitaminet var en spennende sak. Som et lite eksperiment, fikk jeg turnuslegen på min siste praksisplass til å teste D-vitaminnivået til sykehjemspasientene på "min" avdeling. Resultatet var ganske sjokkerende, samtlige pasienter hadde alvorlig mangel, èn hadde fatal mangel. Selv doktoren ble overrasket over hvor dårlig det stod til. To andre studier utført på sykehjem i Nord-Europa viste også at 84% og 90% av beboerne hadde mangel (1). I senere tid er stort sett D-vitaminet blitt en del av det som testes rutinemessig når du er hos fastelegen. (Hvis ikke, be om det...!) 1 av 3 nordmenn har for lavt nivå ifølge Nordens største private laboratorium, og februar er måneden hvor scoren er aller lavest (2).

Det er all grunn til å følge opp et lavt nivå, spesielt med tanke på at Norge ligger blant verdenstoppen når det gjelder beinskjørhet/osteoporose (3). Årsaken til dette er ukjent, men Kalsium (Ca) er avhengig av D-vitamin for absorberes fra tynntarm og over i blodet, og det står sannsynligvis ikke på inntaket av kalsium? Vi er jo tross alt en melkedrikkende nasjon. Men, undersøkelser viste likevel ikke at tilførsel av D-vitamin alene klarte å forebygge "stratosskjelett", så her manglet tydeligvis en del av puslespillet. Vitamin K2 som vi tidligere fikk ved å spise gressfôrede kyr (i gress finnes komponenter som kua omgjør til K2), er så og si fraværende i nordisk kost. Kyrene blir foret med kraftfor (korn, soya og raps for det meste), og siden vi blir det vi spiser, er det dårlig med K2 i det konvensjonelle kjøttet. På japanske sykehjem er forekomsten av osteoporotiske brudd betraktelig færre, her spises det også NATTO (gjærede soyabønner som inneholder naturlig K2). K2 binder nemlig Ca (Kalsium) til skjelettet, og fungerer som et trafikklys. "Inn hit folkens, ikke bli værende i bløtvevet". Dermed reduseres også risikoen for D-vitamin forgiftning. Vel verdt å prøve ut spør du meg!

Det anbefales å ta tilskudd av vitaminet (som egentlig er et hormon), i alle måneder med R-i, en god huskeregel! Vitaminet er fettløselig, noe som vil si at det er avhengig av fett i kosten for å tas opp. Vannløselige vitaminer skilles ut med urinen hvis man tar for høy dose (som feks C-vitamin), mens fettløselige lagres i kroppen. Dette har nok ført til at Helsedirektoratet oprerer med "føre var" prinsippet i sine anbefalinger som er 10 mikrogram D3 pr døgn for voksne og 20 mcg/800 Internasjonale Enheter for eldre (4). Hvis du vil prøve å dekke behovet ved hjelp av kost alene, kan jeg opplyse om at Norges sunneste matvare, nemlig makrell i tomat kun inneholder 2,4 mcg pr 100 gram. Det blir litt av et berg på brødskiven for å dekke dagsbehovet. 5 ml tran gir forøvrig 10 mcg/400 IE. Nylig ble referanseområdet i Norge endret fra 50 nmol/L (nanomillimål per liter blod) til 75. Dermed har du nå mangel hvis du har under 75. I følge en av mine leger finnes det ikke noen fordeler ved å ligge over 150 nmol/L.

Frem til jeg var 30 år hadde jeg ingen anelse om hvorfor mennesker hadde ulik hudfarge. At menneskerasen som vi kjenner oppstod i Afrika, og etterhvert vandret nordover er faktisk forklaringen. Landbruk og spising av husdyr som ble holdt innendørs ga mindre D- vitamin i kosten, i tillegg til mindre sollys. Løsningen ble å gradvis endre hudfargen, slik at vi kunne ta opp dette viktige vitaminet/hormonet. Vi tilpasset oss rett og slett miljøet for å overleve, noe som inntraff for mellom 10 000 og 6000 år siden. Bilder av neandertalere og Homo Sapiens med lys hud er dermed uriktig (5). Med min griserosa hud, trenger jeg ikke mer enn 15-20 minutter i badedrakt en julidag for å få 15 000 IE! Jo mørkere hud, desto lengre tid tar det. Men, her kommer kriteriet. Det må foregå UTEN solkrem. Solkrem blokkerer nemlig UVB strålene, og det er disse som får huden til å produsere D-vitamin. Dermed er anbefalingene om å smøre seg før en går ut, ikke særlig gode, med tanke på at nordmenns mangel på vitaminet. Vi har lenge vært livredd for hudkreft, og forekomsten av føflekkreft i Norge er faktisk blant de høyeste i verden (6). Men, det er forskjell på 20 minutter og 2 timer, og vitaminet er svært viktig for et velfungerende immunsystem, som igjen reduserer risikoen for enhver kreftform. Danske forskere oppdaget i 2010 at immunsystemets T-Celler (vi skal lære mer om disse i en senere post), er fullstendig avhengig av D-vitaminer for å komme i gang med arbeidet sitt (7). På samme måte som en bil er avhengig av bilbatteri for å starte.

Som kronisk syk sjekker jeg nivået av D-vitamin hver tredje måned (sammen med mye annet), og jeg justerer dosene utfra resultatene. Derfor kan det være lurt å få en kopi av blodprøvene med hjem, så har du oversikten. Hvis jeg enda ikke har klart å overbevise deg om viktigheten av dette vitaminet/hormonet, er det også vist at muskel og skjelettsmerter, hodepine og tretthet kan ha sammenheng med lavt nivå (8). I tillegg til depresjon (9)!

(1) https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/29918/klokxoppgaveexgruppex6.pdf?sequence=1

(2) https://www.nrk.no/livsstil/hver-tredje-far-for-lite-d-vitamin-1.11560298

(3) https://www.fhi.no/fp/folkesykdommer/beinskjorhet/beinskjorhet-og-brudd---fakta-om-os/ (5) https://forskning.no/evolusjon/2012/10/nar-ble-europeerne-hvite

(4)https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/806/Anbefalinger-om-kosthold-ernering-og-fysisk-aktivitet-IS-2170.pdf

(6) www.kreftregisteret.no/Generelt/Fakta-om-kreft/Foflekkreft/

(7) https://www.nature.com/articles/ni.1851

(8) https://www.dagensmedisin.no/artikler/2010/09/09/ber-fastlegene-sjekke-vitamin-d/

(9) https://forskning.no/helse-forebyggende-helse-mat-og-helse-psykiske-lidelser-psykologi/2015/03/depresjon-og-lite-d

(2) hvitamin-1.11560298