Greia med gluten

Gluten har i mange år blitt rene skjellsordet, avvist og ansett som rene giften. Mange mener at gluten kun bør unngås ved påvist cøliaki, andre at det bør utebli fra kosten uansett, og i beste fall begrenses. Tidligere fantes glutenfrie matvarer så og si kun på Meny, i dag finnes et utvalg i de fleste dagligvarer. Til og med nærbutikken har forbeholdt en egen hylle! Og salget øker, allergivennlige matvarer er ikke lenger kun forbeholdt de med påvist allergi, men er for mange blitt en del av livsstilen. I dette innlegget skal jeg prøve å belyse om dette er fullstendig meningsløst uten en cøliaki-diagnose, eller om det faktisk har noe for seg?

I 2015 ble det bare i Norge solgt glutenfrie produkter for 277 millioner kroner, opp 35% fra året før. Rundt 1/3 av alle mellom 15 og 24 år hadde i løpet av 2015 prøvd å spise glutenfritt en periode (SIFO). Så da Jordan kom med sin ironiske reklame om "klutenallergi", var det mange som følte seg truffet.

Gluten er et protein som finnes i de fleste vanlige kornslagene, hvete, bygg, rug og spelt. Ofte tilsettes også ekstra gluten i bakverk, fordi det fører til økt luftighet og er et utmerket bindemiddel. Havre er naturlig fritt for gluten (av typen gliadin), men kan forurenses under produksjonen. Bokhvete, mais, hirse, quinoa og ris er også glutenfritt.

Gullstandarden i Norge for å undersøke eventuell allergi mot gluten er blodprøver for å finne IgA-antistoffer. Immunforsvaret vårt har et medfødt proteinforsvar og visse matproteiner kan utløse en betennelsestilstand i kroppen. Ved fullt utviklet cøliaki går immunsystemet feilaktig til angrep på tarmtottene i tynntarmen, og det produseres IgA-antistoffer mot gluten som kan måles i blodet. Hos barn holder det med å vise til blodprøver for å påvise cøliaki, mens voksne må ta en såkalt biopsi (en vevsprøve) fra tynntarmslimhinnen i tillegg, for å undersøke om tarmtottene er ødelagte. Man må da spise glutenholdig kost i 6-8 uker før gastroskopien (hvor man fører en bøyelig slange med kamera ned gjennom spiserøret, ned i magesekken og inn i tolvfingertarmen). Tidligere trodde man at kun mennesker med en viss gentype (HLA-DQ2 eller HLA-DQ8) kunne utvikle cøliaki (1).De seneste årene har dog også andre som ikke innehar noen av disse gentypene (til forskernes store forbauselse) også ha vist seg å kunne utviklet denne autoimmune sykdommen. I løpet av de siste 50 årene har forekomsten av cøliaki økt hele fire ganger (ref. Gastroenterology, mars 2009), i takt med mange andre autoimmune sykdommer.

Jeg har lenge stilt meg litt skeptisk til denne "cøliaki eller ingenting" diagnostiseringen som har vært praksis i mange år. For det er jo ikke sånn at man over natten utvikler cøliaki? Og mengden gluten som inntas i dag er jo langt over det mennesket tidligere har vært vant til å spise? Industribakt brød, og da spesielt grovbrød inneholder unormalt store mengder gluten for å bli høye og luftige. (Og der kom forklaringen på hvorfor dine hjemmebakte grovbrød blir tunge som bly)... Nordmenn har en kultur for melk og brød, og barn som voksne spiser gjerne brødskiver både til frokost, lunsj og kvelds. Brødskalaen (se bildet) er en måte for forbrukerne å lettere velge grovt på, som her helt topp med tanke på fiberinnholdet, men ikke fullt så supert når det gjelder mengden gluten.

Fellen mange går i når de spiser glutenfritt er at de kjøper brød som inneholder svært lite fiber, noe som kan øke sjansene for å utvikle divertikler (små utposninger i tarmveggen) og i verste fall utløse infeksjon. Fiberet fungerer som en slags kost inni tarmene og er viktig for en velfungerende fordøyelse (2). Hvis du ser på innholdslisten på disse vakumpakkede glutenfrie brødene vil du også finne mye salt, mais og sukker, samt en god neve tilsetningsstoffer for å øke hylletiden. Verken bra for blodsukkeret, eller immunsystemet.

I Norge måles som tidligere nevnt IgA-antistoffer mot transglutaminase (gluten) i blodet som et ledd i å påvise cøliaki. Ig er en forkortelse for immunglobulin, og IgA er en del av infeksjonsforsvaret vårt i tarmkanalen og på slimhinnene. For å gjøre det hele hakket mer komplisert, men også spennende, skal jeg nå også dra inn IgE og IgG. IgE-antistoffer produseres også av immunforsvaret, og symptomene på allergi vil da vise seg med en gang (også kalt "straksallergi"). Det er ikke bare mat som vil kunne føre til produksjon av IgE. Også insektstikk/bitt, støv, midd, dyrehår, pollen osv. kan føre til at immunforsvaret går amok. Kroppen frigjør histaminer, og i verste fall kan personen utvikle en livstruende tilstand hvor halsen og tungen blir så hoven, at de blokkerer for luftveiene. (Du får anti-histaminer og hevelsen går som regel ned). I motsetning til IgE, vil symptomer på IgG-antistoff produksjon ikke vise seg med en gang, men opptil flere døgn senere (en forsinket allergireaksjon). Dette gjør det vanskelig å peke ut syndebukken som førte til IgG-reaksjonen. Symptomene som oppstår rundt en IgG utskillelse er komplekse og sammensatte, og måling av IgG-antistoffer i blodet ift. utredning av cøliaki er fortsatt noe omdiskutert her til lands. I frykt for å overforenkle noe så komplekst som immunforsvaret, kan vi si at når det produserer IgE- antistoffer er det allergi, og når det produserer IgG er det en intoleranse. Og når det produserer IgA mot transglutaminase, har immunforsvaret forvekslet gluten med tarmtottene dine. Så enkelt og så vanskelig! I innlegget "Tarmens forunderlige verden" lærte du at hovedandelen av immunforsvaret vårt befinner seg i tarmene. Nettopp derfor vil mennesker med ulike typer allergier og intoleranser ofte ha plager knyttet til fordøyelsen.

Så, hva gjør du med all denne informasjonen? Hvis du har plager som diarè, forstoppelse, luftansamling, magesmerter, jern og vitaminmangel, vektnedgang, tretthet, vantrivsel og beinskjørhet er det definitivt en god idè å undersøkes for cøliaki. I første omgang kan du be fastelgen sin rekvirere en blodprøve som måler S-Anti tTg IgA (IgA-antistoffer mot transglutaminase). Og helst også S-Anti-deamidert gliadin IgG. Det letteste er nok bare å spørre legen om du kan utredes for cøliaki, istedenfor å ramse opp disse "kodene". Hvis legen stiller seg skeptisk kan du prøve å vise til solid forskning som viser at 4/5 deler av de som lider av cøliaki er udiagnostiserte (3). Mange slutter å spise gluten uten å ha blitt undersøkt, og da vokser tarmtottene ut igjen, det er derfor viktig å huske på at du MÅ spise gluten i minimum 6-8 uker før gastroskopien gjennomføres. Hvis alle prøver er negative, men du fortsatt føler deg elendig, kan du prøve eliminasjonsdietten (FØR du svir av mangfoldige tusen på ymse alternative behandlinger). Dette bør du også vurdere å prøve selv om plagene kommer fra andre steder en fordøyelsen (immunforsvaret finnes stort sett i hele kroppen, selv om hovedandelen er i tarmene). Minimum 30 dager uten gluten, bare husk å ersatte det manglende fiberet (linfrø lagt i vann over natten i kjøleskapet er en god fiberkilde). Så kjenner du etter hvordan du føler deg. Kanskje magen plutselig viser seg å fungere utmerket? At du slipper å kjøpe bukser som har strikk i livet? Du begynner å gå ned i vekt (inflammasjon har en tendens til å gi "vann i kroppen"/ødemer). Hodepinen slipper endelig taket? Smertene i kroppen blir borte, og humøret stiger? Den plagsomme "indre uroen" som du har tolket som angst forsvinner som dugg for solen?

Jeg kan ikke love deg et mirakel, men 30 dager med glutenfri kost er jo egentlig ikke et stort offer. Hvorfor ikke prøve å se hva som skjer? Legevitenskapen har kommet langt, men det er forsatt et godt stykke igjen når det gjelder å forstå det sammensatte og fantastiske immunforsvaret. Stol på det du opplever, det er din kropp, du kjenner den best!

(1) https://nhi.no/sykdommer/barn/magetarm/coliaki-utredning/

(2) https://nhi.no/kosthold/ernaring/kostfiber/

(3) https://indremedisineren.no/2014/01/coliaki-er-mye-vanligere-enn-du-tror/