Viome; en analyse av det som bor inni deg

Noen ganger blir jeg helt satt ut. Som nå. Resultatene fra avføringsprøven som jeg sendte til USA for en måneds tid siden kom i kveld, og det viser seg at over 62% av min bakterielle tarmflora består av en bakteriestamme som er assosiert med soldater som kommer hjem fra krig. "Iraqibacter". Den er selvsagt antibiotikaresistent og det finnes ingen medisinsk behandling. Hvor jeg har fått denne, og hvordan den har klart å kolonisere tarmen er både interessant og skremmende. Mine år med backpakking og ukritisk smaking av alt verden har å tilby har definitivt noe med saken å gjøre.

Dette kommer på toppen av min 16 år lange infeksjon med ameba histolytica, bedre kjent som en form for dysenteri, noe som var vanlig på 1800 tallet her til lands. Husker godt da min tidligere fastlege sa at "det er ingen som har dette i Norge". Resultatene av antistofftesten fra USA kunne jeg bare ta med hjem, og jeg satt igjen og tenkte at ja, legen vet jo best. Likevel var det en liten stemme i hodet som sa at det var jo ikke så usannsynlig, jeg hadde jo tross alt veldig mange stempel i passet mitt. Så jeg kontaktet Norges mest kjente tropemedisinspesialist som sa at jo, PubMed sier at denne testen viser at du med 92-96% sikkerhet har disse amøbene boende i tarmen din. Men, siden norske myndigheter krevde positiv avføringstest, så ble det vanskelig å få godkjenning til å få importert medisinene som skulle ta knekken på infeksjonen. En trøst var iallefall at ultralyd viste at de ikke hadde bosatt seg i leveren. Noen år senere endret prosedyrene seg, fra tidligere å måtte lete etter amøbene under mikroskop i bæsjen til pasienten, kunne man nå teste om det fantes DNA fra ulike parasitter i avføringen (PCR). Denne måten har så og si 100% sensitivitet når det gjelder de mest kjente parasittene (1), mot skarve 33% når det letes under mikroskop. Dermed ble det endelig behandling, og skal si det var et eventyr å få inn i landet. Godkjenningsfritak måtte søkes, og medikamentet var kun i produksjon hos èn leverandør i hele Europa. Etter tre måneder og mye styr kom den. 4200 kr cash kontakt, og ikke på blå resept må du tro. (Kjente jeg angret litt på alle de Kina-turene da gitt). Det ble utført en colonskopi i etterkant for å se om infeksjonen var borte, og yes, ingen flere "skrubbsår" i tynntarmen og lettgradig betennelse i tykktarmen! 16 år, nesten halve livet mitt, i en litt anstrengt symbiose med amøbene, og nå var de utryddet! Følte meg nesten litt tom;)

Skulle tro jeg hadde lært, og at jeg kun var fristet til å dra over grensen til Sverige, men neida. Reiselysten var tydeligvis større en lærdommen, så vi dro til India. Du vet, drakk chai-te på søppelhaugen i slummen i Mumbai og spiste buffèt langt uti bushen. Og selv om du er litt lur å ikke gjør dette, så er du likevel nesten sikret å komme hjem med noe mystisk (2,3). Det kommer kanskje ikke som noen overraskelse at vi begge kom hjem med parasitten Giardia Liamblia, antibiotikaresistent og det hele. Min mann lå på isolat i en uke med alvorlige nevrologiske symptomer, og han er fortsatt ikke helt frisk (dette var i 2012). Så ja, hva kan jeg si? At jeg til slutt endte opp med ME er jo egentlig ikke noe rart. Og du tenker kanskje at når jeg velger å reise verden rundt, så er det noe jeg må regne med? Men hvem av de unge reiser ikke i dag? Og hvor mange sitter igjen med en samling av alle disse sjeldne sykdommene som ruinerer helsen? Ikke så mange.

Trolig spilte både gener og tilfeldigheter inn. Den "perfekte storm" ble skapt, og til slutt måtte immunsystemet mitt gi tapt. Som ung opplever mange å være udødelig, jeg trodde iallefall det. Jeg har vært på Mount Everest basecamp, og har svømt med hai, jeg var ikke redd for noe. Verden var en østers som skulle slukes, livet var et eventyr. Nå i en alder av 35 år, lever jeg i en 120 kilometers omkrets. Jeg jobber kun syv timer i uka (fordelt over tre dager). Jeg klarer ikke engang å komme meg til Bergen for å besøke mine elskede venner! Jeg må hvile hver tredje time, og kostholdet er svært begrenset, fordi immunsystemet nå plutselig anser det meste for å være en fiende.

Moralen er, at har du en autoimmun sykdom, tenk deg litt om før du peker vilkårlig på globusen. Hvilke land har stor risiko for infeksjoner, og hvor finnes det et velfungerende helsevesen? Jeg er definitivt for å leve mens man kan, men det er mulig å gjøre det på en smart måte. Følge en strategi som ikke koster deg helsen din. Som min far pleier å si; "har du lært nå"? Ja, absolutt. Desidert "The hard way".

(1) https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4096637/

(2) https://www.abcnyheter.no/reise/2013/05/30/174353/okning-av-resistente-bakterier-blant-turister

(3) https://forskning.no/helse-medisin/2018/03/okende-trussel-fra-multiresistente-bakterier-i-norge