Plantenes hemmelighet

Det må ha vært paradis på jord da plantene oppstod for 450 millioner år siden. Uten noen som ville spise dem, uten fiender. 90 millioner år senere kom insektene, og da begynte kampen for overlevelse. De første artene av Homo, det som nå er blitt til det moderne menneske, oppstod for 2,3-2,8 millioner år siden (1). At planter har måttet utvikle et sofistikert forsvar for å ikke bli spist, er jo egentlig veldig logisk, bare noe jeg ikke har tenkt over. Mennesker og dyr har ben og armer som kan løpe og slåss, en plante har ikke denne evnen og må dermed finne en annen strategi for å føre genene videre. For planter, frø og korn er jo som dyr og mennesker, "programmert" til å få avkom. Dermed vil det være lite gunstig å bli spist. For å unngå dette, og ha best mulige sjanser til reproduksjon, har planter et naturlig forsvar. I form av en gift, som gjør at spesielt insekter holder seg langt unna.

Denne hemmeligheten heter lektiner, og byr ikke bare på utfordringer hos insekter, men faktisk også hos mennesker og dyr.

Jeg var så heldig å ha min kjære artige mormor, Gullborg, frem til for få år siden. Hun var født i 1920, og jeg har et vagt minne om at hun la korn og gryn i vann natten over, innen det ble laget graut. Hun hadde også en trykkoker som ble flittig brukt. Som andre barn flest, var jeg mest opptatt av at maten skulle smake godt og at jeg ble fort mett, slik at jeg igjen kunne gå utenfor for å oppdage verden. Ikke før nå, i en alder av 35 år, forstod jeg viktigheten av å gjøre nettopp dette.

Vi lever i en tid der alt skal gå fort, være effektivt og praktisk. Denne endringen førte selvsagt med seg mye bra, men på veien gikk også mye viktig kunnskap tapt. Som at korn og frø blir lettere å fordøye når de legges i bløt først. Hvorfor? Fordi du "lurer" frøet til å tro, at nå har det kommet i jorda, faren er over, ingen kommer å spiser meg. "Mission complete". Dermed reduseres innholdet av både lektiner og fytinsyre, slik at næringsstoffene lettere tas opp av kroppen.

En annen sak som forundrer meg litt er at i vår kultur er fargen grønn noe som indikerer "kom igjen", mens rødt betyr "stopp". (Bare tenk på trafikkreglene). I planteriket er det helt motsatt. Hvis et insekt skulle være så uheldig å ta en grønn liten smakebit, får den også med en god porsjon gift som vil gjøre den syk. Det meste av frukt og grønt som selges utenfor sesong, rekker ikke å modne før den plukkes og sendes jorden rundt. Istedenfor blir den sprayet med ethylene oxide, noe som endrer fargen (2). Problemet er at lektininnholdet forblir uendret, fordi planten aldri rakk å modne naturlig. (Nok en snarvei mennesket tar, som viser seg å ikke være særlig gunstig på sikt). Noen planter inneholder betraktelig mer lektiner enn andre. Squash-planter og såkalte "nightshades"; tomater, poteter, aubergine og paprika. Du har kanskje lagt merke til at det i butikkhyllene finnes en tomatsaus som heter "passata"? Dette er tomater hvor skinnet og frøene har blitt fjernet, på italiensk vis, for nettopp å redusere giftinnholdet.

Lektiner ble "oppdaget" allerede i 1884, samtidig med blodtyper. Det mest kjente lektinet, proteinet gluten, har de siste ti årene blitt ansett som "den store stygge ulven". Folk i hopetall har byttet til glutenfrie produkter, men hvis du leser på innholdslisten til et typisk glutenfritt brød, er mais, soya, ris og potet hovedingrediensene. Alle stappfulle av lektiner, og den perfekte kombinasjonen for å øke blodsukkeret ditt i et raskt tempo. Lektiner har også den evnen at de er svært flinke til i etterligne proteinene som allerede finnes i kroppen din, såkalt "molecular mimicry". Dette kan gjøre immunsystemet ditt svært forvirret, slik at det feilaktig går til angrep på kroppens egne proteiner. Det spekuleres også i om lektiner, kan være skyld i fenomenet "lekk tarm", men mye forskning gjenstår på dette feltet.

Kuer er skapt for å spise gress (grovfôr), men de eter også kraftfôr hvis det blir servert. Karbohydratandelen i norsk kraftfôr består hovedsakelig av norsk korn, proteinandelen fra importert soya, mais eller raps (3), samt fett, vitaminer og mineraler. Hvis dyret kun spiser kraftfôr, kan det bli en ubalanse i bakteriefloraen i vommen slik at mikrobene formerer seg i hurtig tempo. En gjæringsprosess oppstår, gass dannes og vommen kan trykke så hardt mot mellomgulvet at det revner. En potensiell dødelig sykdom, også kalt "Trommesyke" (4). Dette er for meg en helt klar indikasjon på at kuas fordøyelse ikke egner seg for den typen kosthold. Men hva med mennesker? Er korn i slike store kvanta egentlig den beste menneskeføden?

Kanskje ikke, men som mennesker utstyrt med en intelligent hjerne, så kan vi lure oss unna problematikken ved å tilberede kosten på en litt annen måte;

Surdeigsbrød (oppskrift her) inneholder betraktelig mindre andeler lektiner, fordi gjæringsprosessen "spiser" både lektinene og sukkeret, noe som også gir mindre blodsukkerstigning!Trykkoking vil ødelegge lektinene hos både bønner, belgfrukter og linser, i tillegg til hos squash-plantene og nightshades. Bløtlegg korn, nøtter og frø i vann over natten, helst med en liten skvett eddik/eplecidereddik i (fytinsyren brytes da bedre ned). Skyll så med rent vann og voila de kan nå spises, enten som fuktige, eller du kan tørke dem i ovnen. (OBS. lektinene forsvinner ikke ved bløtlegging, men reduseres betraktelig).

Vi er kanskje i "krig" med store deler av planteriket, men de inneholder også vitaminer, mineraler, flavonoider, antioksidanter, polyfenoler og andre mikronæringsstoffer som er helt essensielle for tarmfloraen- helsen vår. Derfor er det svært viktig at vi ikke slutter å spise planter!

Hvis du er en av mange med fordøyelsesplager som IBS (IrritabelTarmSyndrom), Ulcerøs Colitt eller Chrons som har prøvd det meste uten bedring, ville jeg absolutt anbefale å gi denne metoden et forsøk. Eller kanskje du som meg, blåser opp som en strandet hval etter brødskiven er fortært? Gi det en sjanse! Ha også i bakhodet at du kan være en av dem som er så lektin-allegiske at selv kjøtt og kylling vil kunne skape problemer. Hvorfor? Fordi du blir ikke bare hva du spiser, men også hva dyret du spiser har spist (soya,mais, hvete osv). Og hvorfor tror du kineserne, uansett hvor fattige de var, fjernet skallet på risen? Eller at sør-amerikanere bløtlegger og trykkoker bønnene? Just saying;)

Teksten er basert på boken; "The plant paradox" fra 2017, skrevet av M.D Steven R.Gundry, den er proppfull av vitenskapelig forskning og kan virkelig anbefales!

(1) https://forskning.no/evolusjon-fossiler/mennesket-kan-vaere-28-millioner-ar-gammelt/509094

(2) http://postharvest.tfrec.wsu.edu/pages/PC2000F

(3) https://www.landbruk.no/biookonomi/hva-er-egentlig-kraftfor/

(4) https://no.wikipedia.org/wiki/Trommesyke