Et skråblikk på probiotika

Probiotika har lenge blitt rost opp i skyene, det har ikke vært grenser for hvilke påståtte mirakler disse bakteriene kunne utrette. Og, det hersker liten tvil om at mange av de melkesyrebakteriene som finnes i en naturlig tarmflora er gunstige. Problemet er at i tarmen finner du et vanvittig mangfold, og mange av disse bakteriene tåler ikke oksygen. Kjøper du probiotika på boks, er du heldig hvis du får femten ulike bakteriestammer i en pille, og alle overlever de i luft. Melkesyrebakteriene som tilbys i drikker og kapsler er i tillegg ganske fjerne fra slektningene i tarmen. Tvert imot er de robuste monokulturer, spesielt utviklet for å hindre at andre bakterier i melkeprodukter vokser frem (1). Et litt snillere alternativ er fermentert surkål, hvor du dyrker frem probiotiske bakterier som vokser på kålbladene. Oppskrift her.

Forskere spør seg nå hva som egentlig skjer når tarmfloraen blir overøst med milliarder av bakterier som kanskje ikke er så godt tilpasset livet i den menneskelige fordøyelseskanal?Forskerne mistenker nemlig at probiotika har evnen til å ta knekken på mange av de andre bakteriene i floraen, inkludert de nyttige som vi ønsker å beholde. Nesten som en slags antibiotika (1). Og det er jo kanskje heller ikke så gunstig?

Jeg skal være den første til å innrømme at jeg trodde probiotika var løsningen på "alt" da det kom på markedet. Jeg ga det til og med til en venninne i bursdagspresang! Men, jeg visste jo egentlig at alt som har en virkning, også har en bivirkning. Å få transplantert avføring fra en superfrisk donor, spekkfull av et hundretalls ulike gunstige bakterier er en sak. Å daglig innta 30 milliarder bakterier fra åtte ulike bakteriestammer ("strains"), er jo noe ganske annet.

I min ideelle verden burde alle få analysert tarmfloraen sin, for så å få spesialtilpasset probiotika ut fra dette. "One size does not fit all", dessverre. Og jeg kan også meddele at alle de milliardene med probiotika jeg har tatt daglig i nesten fem år, ikke har hatt nubbesjans mot den store stygge antibiotikaresistente stammen av bakterier som nå utgjør 62% av min tarmflora. (Men det er jo heller ikke umulig at andelen resistente hadde vært enda høyere uten tilførsel av probiotika).

Jeg er likevel ganske overbevist over at det i visse tilfeller kan være virkningsfullt å ta probiotiske bakterier, feks ved en antibiotikakur, eller som i mitt tilfelle hvor tarmfloraen har blitt overtatt av en sykdomsfrekallende (patogene) bakterier. Også i forkant av en utenlandsreise til tropiske strøk hvor bakteriefloraen er en helt annen en hjemme i stua. For å dra frem noen positive sider ved probiotika, så finnes det studier som viser at tilførsel av spesielle typer probiotika kan være gunstig for både hjernen og immunssytemet (2,3). Melkesyrebakterien LGG (Lactobacillus GG) i Biola er en av de mest studerte. Kritisk syke med nedsatt immunforsvar frarådes bruk av probiotika (2). Men hvis dette ikke er tilfellet og du synes probiotika funker for deg, hvorfor ikke fortsette?

Hvis du er en av dem som nå er litt skuffet fordi probiotika kanskje ikke viste seg å være så magisk som først antatt... Fortvil ikke min venn! Hva med å fôre de gode bakteriene du allerede har boende inni deg? Når gunstige bakterier fordøyer prebiotisk fiber, så mangedobles de i antall, forbedrer tarmhelsen, fremmer hjernehelse og kan til og med innvirke gunstig på søvnen (4)! Ble du litt forvirret nå? Pro- og prebiotika? Probiotika er altså bakterier, og prebiotika er det som disse bakteriene liker å spise. Mater du de gode bakteriene dine, så gir de deg i bøtter og spann tilbake. De elsker å spise ufordøyelige fiber, og her får du/de servert en liste med favorittene;

* morsmelk (kanskje ikke så aktuelt i voksen alder?)

* løk

* hvitløk

* purreløk

* artisjokk

* jordskokk

* asparges

* tomat

* kalde kokte poteter

* sokorirot

* banan (grønn)

* hvete fullkorn

* bygg fullkorn

* rug fullkorn

* kald kokt ris

* melkeprodukter

* belgvekster

* valnøtter

Mange av disse matvarene havner innunder FODMAP, så hvis du lider av IBS (Irritabel Tarm Syndrom) anbefaler jeg deg å lese denne artikkelen før du gir deg i kast med store mengder prebiotika. Jeg skulle virkelig ønske det fantes en kur som fungerte for alle, men etter mange år med prøving og feiling har jeg forstått at vi mennesker er ulike, og at veien til suksess handler om å prøve, helt til du finner det som fungerer for nettopp deg. En ting er iallefall helt sikkert. De gode tarmbakteriene er sultefôret og mishandles stort sett i Vesten, så her er det nok forbedringspotensiale å hente for de fleste.

(1) https://forskning.no/2016/06/frykter-probiotika-kan-skade

(2) https://www.minmat.no/fagartikler/prebiotika-og-probiotika-article625-807.html

(3) Giulia Enders (2015) Sjarmen med tarmen

(4) https://funksjonellmedisin.no/alt-om-probiotika-og-prebiotika/?utm_source=My+Site+Newsletter&utm_campaign=4a0bd4b8e9-EMAIL_CAMPAIGN_2017+September+2_COPY_01&utm_medium=email&utm_term=0_538dabf89b-4a0bd4b8e9-75214971&ct=t(Artikler_fra_Funksjonellmedisin_Juni2_2017_COPY_01)&mc_cid=4a0bd4b8e9&mc_eid=2a3f60f038