Antibiotika- et misbrukt mirakel

Vi står midt oppi en global krise. Sykdomsfremkallende bakterier blir resistente mot all antibiotika som produseres. Mennesker misliker å høre om dette, de lukker ørene og nekter å ta innover seg konsekvensen av å ha brukt vidundermedisinen for noe så lite dødelig som en halsbetennelse. For hvem vil vel lide unødig lenge? Nå er riktignok Norge et foregangsland når det gjelder bruk av antibiotika, mens land som India, Thailand og andre velkjente reisemål, langer antibiotika uten resept over disk som smågodt på kinoen.

Du tenker kanskje at dette var da ikke særlig lurt, men faktisk er hovedproblemet all antibiotikaen som tilsettes i dyrefôr! 80% av all antibiotika som produseres går med til nettopp dette, for at dyrene skal unngå infeksjoner og kunne oppbevares tett sammen. (Dette er forøvrig ikke tillatt i Norge). Økonomi og profitt står på agendaen, potensiell resistens kommer tydeligvis langt ned på lista.

Antibiotikaresistens ble virkelig for meg da vi kom hjem fra India i 2012 med parasitten Giardia Lamblia. Etter tre forsøk med ulike typer antibiotika ble vi endelig kvitt inntrengeren etter et år, men den var seiglivet takket være resistens. Seks år senere blir det oppdaget at 62% av tarmfloraen min har blitt overtatt av den mest resistente bakterien av dem alle. "Acinetobacter baumanni", som overhodet ikke har noe å gjøre i en mennesketarm. #1 på verstinglisten til verdens helseorganisasjon (WHO) og med svært høy dødelighet hvis den kommer over i blodet. Hadde jeg vært et dyr, hadde jeg nok blitt avlivet på flekken. Nå er ikke antibiotikaresistens noe jeg lenger bare hører om på nyhetene, det lever i meg i hopetall. Og det skremmer meg å tenke på hva som kan skje hvis jeg får en alvorlig infeksjon og har behov for antibiotika. Eller hvis jeg blir enda sykere, og får enn immunsvikt.

I følge Folkehelseinstituttet finnes resistente bakterier i tarmen hos ca. 10% av Norges friske befolkning (1). Og dette tallet er mye lavere enn andre land. Norge skal virkelig roses for å være restriktiv i "langingen" av antibiotika, og legene er flinke til å sende inn dyrkningsprøver for å se hvilken type bakterier som utgjør infeksjonen, og dermed hvilken "kur" som skal benyttes. Penicillin er en av mange typer antibiotika, men er den første som ble oppdaget (av Alexander Flemming i 1928). Andre land kjører gjerne på med en bredspektret type som i det lange løp gir stor risiko for resistens. Jeg var helt sjokkert da vår nye indiske venn, "Jampal" kom tilbake fra den indiske legevakten med antibiotika for litt hoste!

Få mennesker dør av infeksjoner i Norge i dag, men for mindre enn hundre år siden, døde 10% av alle barn innen de ble fem år. Økt levestandard, vaksiner og antibiotika er blant de viktigste årsakene til at infeksjonssykdommene er under kontroll (2). Antibiotikaens fremgang innen infeksjonsmedisin har ført til en omfattende distribusjon og forbruk, og faktisk ikke lenge etter den offentlige introduksjonen av det første antibiotikumet i 1940 årene, kom de første rapporter om resistens (3). I dag rapporteres det ofte om resistens i nyhetene, hvorav MRSA er den mest kjente. (MRSA er forkortelse for methicillinresistente Staphylococcus aureus (gule stafylokokker).

Legemiddelforbruket har statistikker over salg av legemidler i Norge. De har også statistikker over veterinærmedisin. Salget av antibakterielle midler har vært noenlunde stabilt over mange år. I 2006 var salget på rundt 490 millioner kroner. Tallene fra 2006 viser at ca en fjerdedel av befolkningen hentet ut minst én resept på antibakteriell middel (4). Tallene viser også at nærmere 2/3 av det samlede antibiotikaforbruket går til behandling av infeksjoner i luftveiene. Infeksjoner i luftveiene er ofte forårsaket av virus, og virusinfeksjoner skal ikke behandles med antibiotika, da antibiotika ikke har effekt på virus. Utfordringen ligger i å skille mellom pasienter med infeksjon som ikke trenger antibiotika, og pasienter med infeksjon som har behov for behandling (5).

Heldigvis er det umulig å spå fremtiden, men visse scenarioer kan man regne seg frem til basert på nåværende tall. Økonomen Jim O’Neill fikk i 2014 i oppdrag av den daværende britiske statsministeren David Cameron å anslå fremtiden når det gjaldt resistens. Rapporten konkluderte med at flere vil dø av infeksjoner på grunn av antibiotikaresistente bakterier enn kreft i 2050 dersom ikke tiltak settes inn umiddelbart. WHO (World Health Organization) har utpekt antibiotikaresistens som «den største trusselen mot den globale folkehelsen» (6).

Hvis resistens blir et faktum, kan vi bare glemme å legge oss under kniven for å pynte på skjønnheten. Reiselivet vil lide, for få vil med livet som innsats se "Taj Mahal" tross sin prakt. Ubetydelige sår kan bli et stort problem hvis sykdomsfremkallende (patogene) bakterier får overtaket. Hvis vi mangler "sykepleiehender" nå, bare tenk på hvilke utfordringer vi vil stå ovenfor i fremtiden! Stappfulle sykehus med pasienter som ikke lar seg kurere. Kjøtt vil bli dyrere (produksjonsprisene vil øke betraktelig uten antibiotika) og livet som vi kjenner det nå, vil i bunn og grunn arte seg ganske annerledes. Regjeringen vår har begynt å innse alvoret av situasjonen, og har utarbeidet en handlingsplan for å redusere antibiotikaforbruket med 30% innen 2020 (7).

Så hva kan du personlig gjøre for å begrense bruken av antibiotika? Her følger noen enkle og overkommelige tips.

# Vask hendene dine! Å minske spredning av infeksjoner er noe av det viktigste vi kan gjøre for å slippe å bruke antibiotika.

# Vaksiner deg! Økt bruk av vaksiner vil kunne redusere forekomsten av infeksjoner og dermed også behovet for antibiotika.

# "Vent og se"! I noen tilfeller skriver legen ut en resept på antibiotika, men ber deg om å vente ett par dager med å bruke den. Dersom du blir bra i løpet av disse dagene skal du ikke begynne med medisinen.

# Følg legens råd og anbefalinger og ta nøyaktig den antibiotikakuren du er gitt.

# Gi eller del aldri antibiotika med andre.

# Husk at antibiotika sjelden har effekt på sår hals, forkjølelse eller influensa. Ikke oppmuntre legen til å skrive ut antibiotika for dette! (Men noen ganger kan riktignok en virusinfeksjon gi komplikasjoner og lede til en bakteriell infeksjon).

# Hvor legger du ferien? Italia og Hellas har store problemer med resistens (8). 40% av alle pasienter som blir skrevet ut fra sykehus i Hellas er smittet med MRSA (9). India, Thailand, Pakistan, Portugal, Spania og Frankrike ligger også dårlig an.

# Får du sår eller småkutt i løpet av ferien? Bruk sårrens, kompress og plaster for å hindre infeksjon.

# Kok det, skrell det eller glem det! (gjelder mat i utlandet)

# Ta vare på de gode tarmbakteriene dine! Rundt 80% av immunsystemet sitter i tarmen. Behandle dine venner pent, gjør dem robuste og gi dem næringen de trenger, så de er bedre rustet for infeksjoner.

(1) https://www.fhi.no/nyheter/2016/resistente-bakterier-ogsa-hos-friske-/

(2) https://www.nrk.no/livsstil/na-faller-antibiotikaens-siste-skan-1.8289922

(3) Truls Michael Leegard: Occurrence of antibiotic resistant bacteria in Norwaysusceptibility still prevails at the turn of the millennium. Faculty of Medicine; University of Oslo 2002

(4) www.legemiddelforbruk.no

(5) Claus Ola Solberg: Tiltak for å unngå resistensutviklin mot antibiotika: tandlægebladet 2002:106: nr 1

(6) http://www.milleogbasillene.no/tiden-renner-ut-for-antibiotika/

(7) https://www.regjeringen.no/contentassets/915655269bc04a47928fce917e4b25f5/handlingsplan-antibiotikaresistens.pdf

(8) https://forskning.no/land-og-regioner-sykdommer-bakterier/i-disse-ferielandene-er-det-mest-resistente-bakterier/335688

(9) https://www.tv2.no/a/3939937/