Et nervesystem i ubalanse

Nevrasteni var tidligere en velkjent diagnose, og ble som mye annet først tatt i bruk i Amerika året 1869. Velstående amerikanere ble sendt til det ubesudlede Norge for å få ro, fordi legene mente at nervesystemet var svekket hovedsakelig på grunn av overbelastning. Symptomene var mange og omfattende, med utmattelse (fatigue) som hovedsymptom. Forklaringen på årsaken til nevrasteni varierte, da dette var en tilstand som ikke kunne måles objektivt. Overanstrengelse, traumer, infeksjoner, feil kosthold, arv og seksuelle utskeielser (spesielt onani) var antatte årsaker. Behandlingen av sykdommen gikk ut på å styrke nervesystemet, blant annet gjennom hvile og elektrifisering. Nevrasteni ble beskrevet som en respons på «tidsånden» og det moderne, gjerne travle liv i i Amerika. Dog tok det ikke lang tid før diagnosen også ble tatt i bruk i Europa.

I Norge ble både bønder og "høyklassen" diagnostisert med nevrasteni. Privateide kurbad for de velstående ble opprettet, et fellestrekk ved disse var at naturen stod i fokus (Modum bad feks.), og det ble tilbudt behandlinger som skulle få nervesystemet i balanse. De fattige ble beordret til å komme seg ut av byene, hvile og benytte naturen som helbred.

Det er vanskelig å unngå parallellen mellom ME/CFS , utbrenthet og nevrasteni. Og få vil argumentere mot at verden nå, spinner i et enda hurtigere tempo enn før. Kan kanskje nervesystemet være en av nøklene til å forstå ME/CFS?

Nervesystemet vårt består av det sentrale, det perifere og det autonome. Det er sistnevnte, det autonome/automatiske nervesystemet vi skal ta en nærmere kikk på. Denne delen av nervesystemet kan ikke styres med viljen, og kontrollerer basale funksjoner som blodtrykk, fordøyelse, åndedrett og temperaturregulering. Dette nervesystemet har som hovedoppgave å opprettholde kroppens likevekt (homeostase). Hvis feks. kroppstemperaturen øker til over 37 grader, vil nervesystemet sette iverk tiltak for å komme tilbake til samme nivå. (Utvide blodkarene, skjelve, fryse, svette etc). Det autonome nervesystemet deles videre inn i sympatikus og parasympatikus. En god huskeregel for disse merkelige navnene er S for stress, P for passiv. Disse to delene er typiske motsetninger; gasspedalen (S) og bremsen (P). Det sympatiske nervesystemet er aktivt i stressende og fysisk krevende situasjoner, mens parasympatikus er aktiv når vi er avslappet. Iallefall er det slik det er ment å fungere...

Vi kan faktisk takke dette nervesystemet for at mennesket har overlevd som art. Uten "alarmen" som krevde at vi kjempet eller flyktet hadde andre rovdyr utryddet oss. Utfordringen er at dette systemet ikke er tilpasset den verden vi lever i nå, og gasspedalen kan bli aktivert av "farer" som lite likes på Facebook, forventninger, omorganiseringer på arbeidsplassen, trafikkø, søvnmangel og støy. Tenk bare på hvilken enorm utvikling samfunnet har gått gjennom de siste hundre årene, mens mennesket på den andre siden, ikke har forandret seg nevneverdig siden steinalderen. Ikke rart det blir problemer spør du meg...

Kilder:

https://tidsskriftet.no/2013/03/medisinsk-historie/nevrasteni-i-norge-1880-1920

https://nhi.no/kroppen-var/organer/autonome-nervesystem/

https://omhelse.no/menneskekroppen/nervesystemet/det-perifere-nervesystemet/det-autonome-nervesystemet/