Historien om vitamin C

Du har kanskje fått med deg at mennesket er avhengig av vitamin C gjennom kosten? I motsetning til de fleste andre dyr, kan mennesker ikke selv produsere dette vitaminet i egen kropp. Men, sånn har det ikke alltid vært...

Vitamin C oppstod på jorden lenge før det var tegn til liv. Sjøvirveldyrene kom for 450 millioner år siden, 100 millioner år senere utviklet landdyrene seg (reptiler, fugler og pattedyr). Fisk og amfibier syntetiserte sin askorbinsyre/vitamin C i nyrene, fugler gjennom både nyrer og lever, og nyere dyrearter i likhet med de fleste pattedyr kun i leveren.

For 55-65 millioner år siden "mistet" forfedrene våre evnen til å produsere eget vitamin C. Genet som kontrollerer danningen av enzymet GLO, som må til for å syntetisere askorbinsyre, er nå ikke lenger en del av arvestoffet vårt. En evolusjonært tilpasning for å frigi energi i kroppen til bruk i andre biomkjemiske prosesser. Forfedrene våre spiste store mengder ustekt og ukokt mat, særlig frukt, som alle inneholder mye vitamin C. Indre organer fra dyr, især binyrer inneholder også store mengder. Dermed var det ikke noe katastrofe for menneskeheten å ikke selv stå for produksjonen. Men, når evnen til å danne askorbinsyre gikk tapt, lot den seg ikke gjenoppstå.

Da menneskene fjernet seg seg fra et askorbinsyrerikt kosthold, måtte mange bøte med livet. Alvorlig C-vitamin mangel fører til skjørbuk, og langt flere sjøfolk omkom på havet på grunn av denne mangelen, enn som følge av orkaner, skipbrudd eller kanonild! Skipene seilte til havs med langt mer mannskap enn nødvendig, ganske enkelt fordi man visste at mange ville dø av skjørbuk underveis. Ikke sjelden døde halvparten av besetningen på lange reiser. James Lind beviste at skjørbuk kunne forebygges ved å spise sitrusfrukter, men det skulle fire tiår før den britiske marinen begynte å dele ut juice. I løpet av de førti årene anslår man at 100 000 liv kunne vært spart. Den amerikanske handelsflåten tok seg enda litt bedre tid; 72 år senere etter oppdagelsen ble sitronsaft endel av kostholdet til besetningen.

Mange av grønnsakene og fruktene med sterke farger inneholder mye vitamin C. Spesielt brokkoli, blomkål, rødkål, jordbær, spinat og appelsiner (over 50 mg per 100 gr). Hodekål, spinat, paprika, sitroner, grapefrukt, neper, grønn løk og mandariner er også gode kilder.

Vitamin C tappes ved røyking, infeksjoner, stress og annen sykdom. Immunsystemet vårt (leukocytter/hvite blodceller) trenger askorbinsyre for å danne globuliner og fagocytose ("spising" av uønskede bakterier), samt for å reparere ødelagt vev. Syren er viktig for hjernens funksjon, og slipper gjennom blod-hjernebarrieren for å beskytte nevroner mot oksidering. Vitamin C er en super antioksidant (motvirker "rusting"/oksidering) og har også evnen til å bryte ned histamin. Det er gjort mye forskning på dette vannløselige vitaminet, og blir ansett som trygt, selv i store doser. Nasjonale retningslinjer er forøvrig 75 mg per døgn, men at dette bør være dekket hvis man spiser tilstrekkelig med frukt, grønt og poteter (!) Øvre grense i Norge er satt til 1 gram, men her strides de lærde, og til sammenligning inntar våre nærmeste primarter i overkant av 2 gram per døgn.

Kilder:

Den store boken om vitaminer og mineraler (2013) Abram Hoffer og Andrew W. Saul

https://www.apotek1.no/kost-og-ernaering/vitaminer/vitamin-c

55