Virus og bakterier

Det kan være vanskelig å skille mellom infeksjoner, spesielt hvis det er snakk om en forkjølelse. Kanskje har du i desperasjon over vond hals, høy feber og verkende muskler dratt innom legevakten i håp om lindring? Oftest blir det tatt en CRP for å se om symptomene skyldes virus eller bakterier. Er CRP-en skyhøy, er det en klar indikasjon på at bakterier er årsaken, men ved virus vil den også kunne være lett forhøyet (noe høyere ved influensa og kyssesyke). CRP skal normalt ligge under 5 mg/L, og en verdi over 40 mg/L indikerer som oftest en bakteriell infeksjon.

Hvert eneste vinter ankommer influensaen fra Kina, ofte litt lik året før. Likevel har du kanskje fått med deg i nyhetene at influensavaksinene ett år plutselig kan ha dårlig effekt? Årsaken er at virus muterer, og man har ingen garanti for at viruset er tilsvarende forrige sesong, og det blir dermed vanskelig å lage en vaksine med den rette typen svekket/død virus. I en vanlig influensasesong smittes mellom 5 og 10% av befolkningen. 1 av 5 har få eller ingen symptomer på influensasykdom etter at de har fått smitten i kroppen. Disse kan likevel være smittsomme. Vaksinen beskytter også mot slik «subklinisk» influensa.De fleste som blir alvorlig syke, er eldre eller kronisk syke med nedsatt immunfunksjon. Nasjonalt folkehelseinstitutt anslår at mellom 500 og 1000 mennesker dør i Norge under en vanlig sesonginfluensa.

Virus er mikroorganismer som ikke er levedyktige uten en vert. De er avhengige av å invadere en levende celle, for å formere seg. Virus består av genetisk materiale, i form av DNA og RNA, samt et beskyttende protein. Cellene i slimhinnene, er særlig utsatt, siden de ikke er dekket med hud. Spesielt slimhinnene i endetarmen er tynn, noe som kan forklare hvorfor HIV smitter hyppigere blant homofile.

Bakterier er encellede mikroorganismer, som er istand til å dele seg uten å være avhengig av en levende vert. Formen kan variere i form av kuler, staver og spiraler. Vi er omgitt av bakterier, sannsynligvis oppstod alt liv på planeten på grunn av den tilfeldige sammenslåingen av bakterier. Mennesket består av mer bakterier enn menneskeceller! Vi lever i en symbiose med våre bakterier, og de fleste er "gode" eller harmløse. Men enkelte bakterier (patogene) er i stand til å fremkalle sykdom, enten fordi de er kommet på feil sted (E.coli fra tarmen i urinblæren), eller fordi bakterien er konstruert for invasjon og formering for å sikre egen overlevelse.

Virus og bakterier spres stort sett på samme måte. Hosting, nysing og håndhilsing er typiske smitteveier. Smitte fra tarmsystem (enten fra menneske eller dyr) over på matvarer er også vanlig.

Det er relativt enkelt å unngå smitte. Hyppige og grundige håndvask er noe av det enkleste og beste for å hindre spredning. Hosting og nysing bør foregå i albuehulen, ikke i håndflaten. Unngå å gni deg mye i øynene og i nesen, under forkjølelsesesongen. Mat bør kjøles ned, eller tilberedes hurtigst mulig for å hindre overvekst av bakterier. Bruk ulikt skjærebrett for rå kjøttvarer og grønnsaker. Det duger ikke med en lunken skyll i springen! Kjøtt bør være gjennomstekt (bakterier dør ved 86 grader).

Til tross for at virus og bakterier spres på tilnærmet lik måte, vil den medisinske behandlingen være ulik. Bakterieinfeksjoner vil vanligvis bli behandlet med en spesifikk antibiotika, hvor

antibiotika fungerer som et giftstoff som dreper bakterien.

I motsetning til bakterier, har ikke virus noe eget stoffskifte, og kan dermed heller ikke formere seg utenfor levende celler. Det gjør det dermed umulig å gi dem gift, uten å ta livet av våre egne friske celler. Dermed er behandlingen å overgi kampen til immunforsvaret, hvile, drikke mye væske, bli hjemme for å unngå å smitte andre, og ved behov ta febernedsettende og smertestillende. Men, husk at dette vil redusere immunforsvarets naturlige evne til å bekjempe viruset, og det kan ta lengre tid før du blir frisk. Det er fult mulig å pådra seg en bakteriell infeksjon mens man er angrepet av virus, fordi slimhinnene er ekstra følsomme og mottakelige.

Vaksiner vil som innledningsvis nevnt, være effektivt forebyggende mot endel virussykdommer, spesielt barnesykdommer. Det finnes også noen få typer antivirale midler, og forskere jobber intensivt med å utvikle flere og bedre. Antiviraler forhindrer visse virus i å sette seg fast og trenge inn i cellene eller blokkerer virusets formering, så sykdommen faller til ro hurtigere enn normalt. Beklageligvis kan disse midlene bare anvendes på et fåtall av virusene.

https://helse-bergen.no/seksjon/Pasientsikkerhet/Documents/Influensa%20-%20myter%20og%20fakta.pdf

https://www.nettdoktor.no/helseraad/fakta/virusbakterier.php

https://forskning.no/vaksiner-influensa-virus/arets-vaksine-mot-influensa-beskytter-ikke-saerlig/370835