Inflammasjon- en pandemi?

Mye har endret seg for menneskene bare de siste hundre årene. Maten vi spiser, stedet vi bor, hvor mye vi beveger oss, miljøgiftene, den medisinske behandlingen og ikke minst teknologien. Til tross for at mennesket er tilpasningsdyktig og rustet for overlevelse, trenger det tid på omstilling. Dagens mennesker får flere og flere kroniske sykdommer, kreft, langvarige uforklarlige (idiopatiske)smerter, metabolske syndromer (høyt blodtrykk, diabetes tp.2), autoimmune diagnoser og stressrelaterte symptomer topper statistikkene. Forskere leter febrilsk etter årsaker som kan forklare utviklingen, gjerne med fokus på en ting om gangen. Og det er kanskje her feilen ligger? Hva om det er den komplekse helheten, den såkalte "cocktail effekten" som er skyld i det moderne menneskets uhelse?

Når jeg tenker tilbake på min egen oppvekst, hvilke infeksjoner jeg har gjennomgått, hvilken mat jeg har spist, på stresset, arbeidsmengden, den lave søvnkvaliteten som student og alle festene, er jeg takknemlig for at kropp og hjerne fungerer såpass. Lenge før kunnskap om hygiene, vaskiner og antibiotika, som Norge i 1750, var forventet levealder 35 år. I dag kan et jentebarn forvente å bli mer enn 83 år. Barnedødeligheten fra da til nå, har sunket med 99%. På den annen side har fruktbarheten gått kraftig ned, og mange må leve med varig sykdom. Hvis vi regner med overvekt kategoriseres nå 70% av amerikanerne som kronisk syke. Men dette stemmer ikke for alle deler av den vestlige sivilisasjonen. Blå soner, er områder på jorden hvor mennesker lever lengre enn vanlig. I Loma Linda,California, med syvenedagsadventister i mangfold, lever mennene mellom syv til ti år lengre enn andre nordamerikanere. Dette sees forøvrig hos adventister i alle land. De spiser mye vegetarisk og vegansk mat, med store mengder grønnsaker. Bønner, fiberrike brød, frukt og nøtter er også sentrale elementer. De har en fast hviledag i uka, lørdagen, og medlemmene oppfordres til å være mye ute i naturen, nyte skaperverket, mosjonere, be og være sosiale. Adventister faster også med jevne mellomrom. Resultatet er en befolkning med lavere verdier av CRP (C-reaktivtprotein), en betennelsesmarkør. Risikoen for kreft er også 33% lavere enn hos normalbefolkningen. En annen blå sone er en provins på Sardinia høyt oppe i fjellene. På dette stedet bor mennesker som lever slik deres forfedre har gjort i tusenvis av år. Dyrking av egenproduserte grønnsaker fulle av fiber, vandring i fjellene for gjete sine geiter.Menneskene her var også mye sammen med andre i bygden og hadde en sterk religiøs tro. Fysisk og psykisk helse var god, på samme måte som på øya Ikaria i Hellas og Okinawa i Japan, andre blå soner. Fellestrekket for disse områdene er et rikt inntak av grønnsaker, frø og nøtter. Innbyggerne har også en viss form for dypere mening med tilværelsen -et livsmål. De er sosiale, og kan kunsten å slappe av. De oppholder seg mye utendørs, og er i naturlig bevegelse. Så enkelt, men likevel så vanskelig i hverdagen.

Mennesket er et produkt av miljøet, og våre instinkter er kraftige. På Etiopias nasjonalmuseum finner du lille Lucy på 12 år. Et ape/menneske på ca 110 cm. Dette er det eldste skjelettet som noen gang er blitt funnet av et førtidsmenneske, datert til å være 3,2 millioner år gammel. Og hvordan levde Lucy? Det var et hardt liv på mange måter, med sult og farer på savannen. Hun levde sannsynligvis i grensen mot skogen, og fanger det hun finner. Skilpadde, krokodilleegg og det som ellers var tilgjengelig. Noen ganger faster hun, andre ganger er det rik tilgang på nøtter, frø, grønne planter og kjøtt av og til. Hun er i bevegelse noen timer om dagen, for å sanke mat, men slapper også av i skyggen. Lucy legger seg ved mørkets frembrudd, og står opp ved soloppgang. Sukker er en sjelden vare, men når hun først kommer over en bikube, fråtser hun, siden neste bikube kanskje aldri dukker opp.For omtrent 200 000 år siden blir Lucys avkom til Homo Sapiens, over tid skaper de verktøy, tenner ild og utvikler språk. Vi fortsetter å jakte, og det spekuleres i om økt inntak av omega 3, kan være en av hovedårsakene til utviklingen av neo cortex. Når vi sammenligner urmenneskets livsstil, med den vi lever i dag, kan jeg vel trygt si at det er markante forskjeller. Nå jakter noen få under sesongen, mens de fleste går på jakt i supermarkedet, med hyller bugnende av syltetøy, godteri, is og kaker. De fleste er i seng langt etter klokka 22, med duppeditter som blinker og lyser som Times Square. Det sittes mye, og i kalde nord holder vi oss mye innendørs, alene. Omega 3 inntaket har sunket drastisk (omega 6-omega 3 ratio fra 1:2 til 20:1), og vi mishandler tarmbakteriene våre som sadister. Negativt stress er mer regelen, enn unntaket og den konstante utmattelsen forårsaker mindre sosialt overskudd, og nedprioritering av åndelighet. Det var kanskje ikke på denne måten mennesket var skapt til å leve? Og resultatet lar ikke vente på seg; inflammasjon og sykdom.

En ubalanse i immunforsvaret vil kunne påvirke alle deler av kroppen, nettopp fordi immunforsvaret finnes overalt. Nedstemt kan vi også bli, fordi inflammasjon reduserer "feelgood" hormoner som dopamin og serotonin. Forskere kan faktisk nå påvise en sammenheng mellom graden av inflammasjon, depresjon og selvmordsrisiko. Når signalmolekyler eller cytokiner øker, blir vår mentale helse dårligere (dette gjelder spesielt IL-6). Forskningsteamet ser nå på visse typer depresjon som en fysisk sykdom, en sykdom de vil begynne å behandle med antiinflammatoriske midler.

Når jeg ser på hva som utgjør hovedandelen av utgiftene til norsk helsevesen, er dette sykdommer som sannsynligvis kan bedres, eller i noen tilfeller også kureres med riktig mat, bevegelse, meditasjon, hvile, åndelighet, natur og fascinerende opplevelser.

Kilder:

https://www.norgeshistorie.no/enevelde/mennesker/1201-historisk-levealder-i-norge.html

https://www.nationalgeographic.com/books/features/5-blue-zones-where-the-worlds-healthiest-people-live/

Helserevolusjonen- veien til en antiinflammatorisk livsstil (2019) Maria Borelius