En pille for alt?

"Leger gi medisiner som de vet lite om, for å helbrede sykdommer de vet mindre om, til mennesker de ikke vet noe om"- VOLTAIRE

Nordmenn spiser flere piller enn noen gang. Året 2016 brukte 70% av befolkningen en, eller flere reseptbelagte legemidler. Flesteparten av forbrukerne var kvinner, og halvparten av pillene ble skrevet ut til de over 65 år. Kolesterolsenkende, blodfortynnende og smertestillende medikamenter topper listene. I en ideell verden konkurrerer legemiddelselskapene om å produsere de meste effektive medisinene, med minst mulig bivirkninger. Forskning som viser skyggesidene av medikamentene ville ikke blitt holdt skjult, og leger, myndigheter, forskere og medisinske tidsskrifter ville vært uavhengige av legemiddelindustrien. I den virkelige verden er det dessverre ikke slik. I USA er medisinske feil den tredje største årsaken til dødsfall. Feilmedisinering utgjør en stor andel. Også her hjemme i Norge er feil bruk av medikamenter et problem. I 2016 ble det fastslått at 1/3 av alle sykehjemspasienter brukte legemidler de ikke hadde behov for!

Å håndplukke forskningsresultater er moralsk uetisk, men mange av studiene av medikamentene er finansiert av legemiddelselskaper, og resultatene gir derfor ofte et utfall som gavner produsenten. Legemiddelselskapene eier dermed resultatene og velger selv hva som skal publiseres offentlig. (Men, de plikter å vise alle resultatene for å søke om godkjenning).

Ancel Keys, en kjent forsker, har i ettertid blitt beskyldt får å håndplukke resultater, slik at de passet med de resultatene som var ønskelige. Syv land ble på 50-tallet valgt ut til å representere sannheten. Teorien gikk ut på at fet mat gir fett i blodårene og høyt kolesterol, noe som igjen gir økt risiko for hjerte-kar sykdommer. Tatt i betraktning rådene som gis fra vårt eget helsedirektorat, er det ingen tvil om at denne studien hadde stor innvirkning i Vesten. Kolesterolsenkende midler ble solgt i bøtter og spann, et medikament kanskje bedre kjent som statiner. Et legemiddel som topper salgsstatistikkene den dag i dag. Spørsmålet er om teorien stemmer? Hvis ikke, kan friske mennesker ha blitt behandlet i årtier med et medikament som i mange tilfeller er helt unødvendig, og med en lang liste av bivirkninger i tillegg.

Henry W.Gadsden var toppleder i legemiddelselskapet Merck i ti år, fra 1965 til 1975. Henry uttrykte bekymring for at selskapet kun skulle fokusere på medikamenter mot lidelser som kunne kureres, ideelt sett mente han at det beste hadde vært å utvikle legemidler som kunne benyttes av alle. Drømmen, var å overbevise friske mennesker om at de trenger en viss pille for å forebygge alvorlige sykdommer. Mange vil mene at drømmen gikk i oppfyllelse, da Merck lanserte historiens første statinmiddel, lovastatin. Bare i Norge bruker 500.000 nordmenn kolesterolsenkende medisiner, til en verdi av 450 millioner kroner i året. Lipitor, produsert av Pfizer har markert seg som verdens mest solgte legemiddel, med et samlet salg på mer enn 125 milliarder dollar (2013). I boken "Overdiagnosed: Making people sick in the pursuit of health" anslås det at 80% av alle som får uskrevet statiner i utgangspunktet har tilnærmet normalt kolesterolnivå. Fremtiden vil vise om virkningene overgår de mange bivirkningene? (depresjon, søvnforstyrrelser, hukommelsestap, muskelsmerter og seksuell funksjonsforstyrrelse).

Med mindre pasienten var alvorlig syk, burde legen først henvise pasienten til en som kunne hjelpe han/henne med livsstilsendringer. Ernæring, søvn, fysisk aktivitet, stressmestring osv. Hvis ikke disse endringene har noen positiv effekt i løpet av tre måneder, kunne man prøvd medikamenter. Istedet er forløpet snudd på hodet. Deprimert? Lykkepillen. Høyt blodtrykk? Betablokkere. Smerter? Smertestillende. Mange pasienter blir dermed stående i lang tid, på piller som kun er ment til å benyttes en kort periode. Årsaken til plagene blir sjelden eller aldri kartlagt, mens symptomene kamufleres av legemidler.

Du har kanskje fått med deg at Viagra nå kan kjøpes reseptfritt på apoteket mellom 8 og 16? Medikamentet skulle i sin tid (1985) egentlig brukes mot høyt blodtrykk, men så viste deg seg å ha en spesiell bivirkning. Ereksjon. Ikke bare blant friske, men også hos menn med ereksjonsproblemer. Det fungerte heller ikke særlig bra mot forhøyet blodtrykk, og ble dermed godkjent som potensmiddel i 1998. Markedet for potenspiller er hurtig økende, og i Finland er forbruket dobbelt så høyt som i Norge (6 millioner doser årlig)! (Disse tallene inkluderer ikke det som ulovlig ble kjøpt på nettet...)At eldre menn kan få problemer med potensen er naturlig, men faktum er Viagra blir misbrukt av unge menn som vil fremstå som utholdenhets maskiner. Vanlige bivirkninger er hodepine, rødme, synsforstyrrelser og fordøyelsesproblemer. Fra 2000-2010 blir det anslått at 2200 amerikanere døde av hjerteinfarkt grunnet bruk av potenspiller. Igjen må jeg spørre: Oppveier virkelig fordelene ulempene?

"Alt som har en virkning- har også en bivirkning"

Nordmenn elsker helsekost. Betegnelsen "kosttilskudd" gir en indikasjon på at det som selges som helsekost, er et substitutt til mat. Dermed glemmer vi gjerne å informere legen, eller sjekke om det er lurt å kombinere med legemidler. Kosttilskudd blir ansett som uskyldig og harmløst, men glem ikke at 2/3 deler av all skolemedisin som selges i dag på apoteket, i sin tid hadde opphav fra naturen. Du kjenner kanskje til planten Digitalis, også kjent som revebjelle? Fra denne planten blir det utvunnet ekstrakt kalt digoxin, en velkjent hjertemedisin brukt den dag i dag. Morfin er fra frøene til opiumsvalmuen, og av malurt fremstilles malariamedisinen Artimisinin. I Tyskland er johannesurt det mest foreskrevne middel mot depresjon. Johannesurt gir svært få bivirkninger, problemet er at denne urten øker effekten av svært mange andre legemidler og lar seg dermed sjelden kombinere med andre medisiner.

Som pasient har du et ansvar. Et ansvar i å sette deg inn i hvordan de ulike medisinene og kosttilskuddene du tar virker. Hvilke bivirkninger de har (Felleskatalogen), og i samråd med lege, hvilke kan du klare deg uten?

Kilder:

Pillebefinnende- hva vet vi om medisinene vi tar? (2017) Niels Christian Geelmuyden

https://www.bmj.com/content/353/bmj.i2139

https://caluna.no/start/i-media/debatt/det-store-bedraget-om-kolesterol/

https://en.wikipedia.org/wiki/Digitalis

http://www.chm.bris.ac.uk/webprojects2001/gerrard/digoxin.html

https://nhi.no/sykdommer/psykisk-helse/legemidler/johannesurt-i-folkemedisinen/