Du er ikke mer spesiell enn andre!
Se denne som video
Føler du at du aldri strekker til? At alle andre ser bedre ut, fikser livet på strak arm, og kun trekker på skuldrene hvis oppvaskmaskinen går i stykker?
Mens du, må tvinge legemet ut av senga når vekkerklokken ringer, sparkle de blålilla ringene under øynene for å se noenlunde presentabel ut, og river deg i håret når kaffetrakteren renner over?
Du er ikke alene!
Vi er vokst opp med mantraet om at "du er spesiell". At du er eksepsjonell, og om man jobber hardt nok, så vil du lykkes med hva enn hjertet ditt begjærer. "Du kan bli hva du vil". Innen psykologien har det lenge vært populært med "positive tanker". Å styrke barns selvfølelse ved å skryte over bagateller. Å lære mennesker at de er unike, at de fortjener alt det beste, uten å selv måtte legge ned noen innsats ned i prosjektet. Et behov for å ha det bra med seg selv hele tiden, for enhver pris. Fordi du er berettiget, fordi du er unik.
Men er du virkelig så spesiell at du kan kreve særbehandling? Er ikke du, som de fleste andre bare en i saueflokken? En av flere milliarder mennesker, som også føler seg berettiget til det beste livet har å by på? At reglene som gjelder for deg, ikke gjelder for de andre. At egoet må pleies, skånes og ivaretas, med alle tilgjengelige virkemidler. Som mottoet til kosmetikkgiganten L'orèal: Bare "fordi du fortjener det".
Hvordan oppstod denne kollektive kulturelle vrangforestillingen?
Nå skal ikke jeg være så spesiell at jeg legger hele skylden på media. Men, hvem er det egentlig som får all oppmerksomhet på internett, TV og i aviser? Jo, det er ekstremvariantene. De som utgjør ytterpunktene på linjen. For hvem gidder vel å lese eller høre om det vanlige? Mannen med en kontorjobb fra 8-16, med to barn, Volvo i innkjørselen og en Golden Retriver i hagen. Ingenting spesielt, bare helt gjennomsnittlig. Det fenger oss ikke, fører ikke til flere klikk, eller penger på kontoen til nettavisen. Oppmerksomheten til leseren er begrenset, og dette er media fullstendig klar over. På den annen side, har du alenemoren med åtte barn, som livnærer seg av sære sexvideoer, og har en pingvin som kjæledyr. Noe eksepsjonelt, en historie som selger! Problemet er bare, at når vi bombarderes med det ekstraordinære til enhver tid, så tror vi at dette er det normale. Vi føler oss mislykket, prøver å kompensere, strebe og komme på nivå med ytterpunktene. De urealistiske forventningene gir oss dårlig selvfølelse.
Trøsten er at svært få mennesker vil klare å bli eksepsjonelt gode i alt. Alle er ikke skjebnebestemt til å gjøre noe stort. Og hvis alle blir ekstraordinære, så er jo strengt tatt ingen spesielle? Utfordringen er at kulturen vår ser på middelmådighet synonymt med uinteressant, kjedelig og lite ambisiøst. Konsekvensen av dette er at det for mange er bedre med negativ oppmerksomhet, enn ingen oppmerksomhet overhodet. Et premieeksempel er TikTok stjernen Ava Louise, som startet den kontroversielle "coronachallenge" trenden med å slikke på offentlige toalettseter. Et pr-stunt som hun håpet ville føre til en platekontrakt. Platekontrakt er fortsatt ikke i boks, men sangen "Skinny Legend Anthem" har nå generert over 500.000 amerikanske dollar, takket være all mediaoppmerksomheten i kjølvannet av å sleike på et flydo. Forstå det den som kan.
Da foretrekker jeg faktisk heller å være helt ordinær.
Kilder:
https://www.insider.com/ava-louise-licked-toilet-tiktok-skinny-legend-anthem-dr-phil-2020-4
Mark Manson (2016) The subtle art of not giving av f*ck