Fra velferd til velstand

Ikke alt var bedre før.

Soverommet mitt ser ut som et hotellrom, bilen har skinnseter med varme, Netflix serverer meg underholdning hver eneste kveld og Adams matkasse blir levert hver tirsdag. Jeg har kåper, kjoler, vesker og sko i hver ledige krik og eske i huset, de fleste i eksklusive naturmaterialer. Tøfler fôret med lammeull. Infrarød badstue i kjelleren. Konformiteten vil ingen ende ta. Ryker oppvaskmaskinen, så kjøper jeg bare en ny dagen derpå. Alle disse tingene, som gir meg en følelse av trygghet, men som likevel stort sett bare er overflødige. Cupcake maskin, vottetørker, trådløse ørevarmere.

Oljeeventyret i Norge startet for alvor med funnet av Ekofisk i 1969. Landet vårt var ikke direkte fattig før funnet, men vi lå litt under gjennomsnittet i Europa. 54 år senere ligger Norge på topplistene for brutto nasjonalprodukt (BNP) per innbygger. Økt velstand og god betalingsevne gjør at vi løser oppgaver på andre måter enn tidligere, vi kjøper oss ofte fri. Tidligere når man skulle flytte, var det helt naturlig å spørre venner om hjelp, både til sjauing og lån av tilhenger. I dag ringer mange et flyttebyrå. Istedet for å handle på matbutikken, treffe den hyggelige kjøpmannen og slå av en prat, går vi for en enklere løsning; mat levert på døren. Alle disse mellommenneskelige møtene som glipper. Viktige relasjoner som kunne vært styrket, men som begrenser seg til restaurantbesøk noen ganger i året.

Å ivareta en god relasjon med naboen er ikke lenger en absolutt nødvendighet, fordi du ikke er like avhengig av naboen din som tidligere. Praktiske oppgaver lar seg enkelt løses på andre måter. Det er fristende å påstå at når vi ikke trenger å legge inn en sosial innstas, så fraskriver vi oss samtidig ansvar. Ansvar for samfunnet, for naboene, vennene og familien. I kjølvannet av dette oppstår sosial isolasjon og ensomhet. Manglende tilknytning til andre. Opplevelsen av å være en ensom øy.

De anerkjente psykologene Seligman og Csikszentmihalyi mener at dersom individet kun legger vekt på egne fordeler, eget velvære og økt materiell standard mens andres velferd blir ignorert, så vil det føre til «… increasing selfishness, to alienation between the more and the less fortunate, and eventually to chaos and despair». Andre psykologer som Kasser og medarbeidere konkluderer med at: «A healthy community is based on people helping one another, on cooperation, and on mutual trust». I et individbasert samfunn, vil staten og samfunnet typisk eksistere for individets skyld og ikke motsatt. Enkeltmennesket er viktigere enn det kollektive. Problemet oppstår når individets behov alltid kommer først, uten tanke på hva som er best for alle de andre individene. Kanskje er det ikke så mystisk, denne økningen av uhelse vi nå opplever? En helt naturlig konsekvens av måten vi lever på? En normal reaksjon, på en unaturlig situasjon?

Det mest åpenbare kan ofte være det vanskeligste å se. Som flisen i vennens øye, men ikke bjelken i ditt eget. Vi blir blindet av vår egen kultur. Over tid vil mye av det som verken er naturlig eller sunt, kunne bli normalt. Som at 1 av 3 av Teslaer er 100% belånt. 155,9 milliarder kroner hadde nordmenn i forbrukslån august 2023! Typisk brukt til oppussing av hus, kjøp av bil og båt når den vanlige banken har sagt nei. Dyre ferier, fancy veske og vinterjakke med logo. Alt med renter. Mye av det kjøpt for å passe inn. Skal vi virkelig tillate et samfunn hvor menneskens defineres av tingene de eier, og ikke av handlingene?

Et individ er ingenting uten andre mennesker, uten et samfunn, selv med oppkjørselen full av glitrende Porscher. Hva som gir tilfredshet og livskvalitet, er individuelt. Men absolutt alle mennesker trenger noen å snakke fortrolig med, en å dele gleder og bekymringer med, noen som er der når man trenger det som mest.

Vi trenger ikke vente på flere peer-rewied studier som bekrefter at folkehelsen i Vesten degenererer. Vi ser det, kjenner det og vet at det er sant. Vi trenger ikke å vente på politikerne. Du kan begynne i det små, smile til fremmede, slå av en prat med perifere bekjente, ringe en du ikke har snakket med på lenge og oppsøke sosiale tilstelninger. Ensomhet løses ved at mennesker møtes og blir kjent.

"Without the one, there can not be many. Without the many there cannot be the one".

-Buddha

Noe var faktisk bedre før.