Historien om Yoga (og Jesus)
Mange ser på yoga som en form for trening. Målet for de fleste er å bli slankere, sterkere, mer bevegelig og til slutt kunne stå i avanserte positurer som kan legges ut på Instagram. I tilegge til de kroppslige strukturelle endringene, håpet jeg i tillegg å bli kurert for utbrenthet og angst. Dette var tilbake i 2011. Yoga skulle med årene vise seg å bli helt grunnleggende for min livskvalitet, dog på en helt annen måte enn jeg så for meg i 2011, og med ringvirkninger som fortsetter å bre seg utover.
Yoga som vi kjenner den i dag, har opprinnelig sine røtter fra den tantriske og hinduistiske sivilisasjonen. Noen mener at den første yogien levde allerede 5000 år før Jesus, andre mener tradisjonen er enda eldre. Helt håndfaste bevis dateres tilbake til år 2600 f.Kr. Arkeologiske utgravninger fant både steinsegl og statuer av Shiva og Shakti i Harappa Dalen og Mohenjo Daro (Pakistan). I følge historien er Shiva grunnleggeren av yoga, og Shakti (Parvati), er disippelen som formidlet kunnskapen om menneskets mulighet til frigjøring gjennom tantra; ritualer, mantra og visualiseringsøvelser. Shiva er et symbol på den høyere bevissthet, mens Shakti regnes som mor til universet og representer kunnskap, vilje og handling. Shakti er selve skaperen. Shiva symbolisererer bevissthet, mens Shakti symboliserer energi. Det maskuline. Det feminine. Uadskillelige, i balanse, som ying og yang. Samlet utgjør dette kraften Kundalini Shakti, en potent energi alle mennesker innehar, men som oftest ligger i dvale. Hensikten med yoga var og er å forene; kropp og sinn, mennesket og universet, slik at Kundalini Shakti får slippe til.
De fysiske øvelsene, eller asanaene, det som av oss vestlige oppfattes som selve kjernen i yoga, har ikke alltid vært en del av tradisjonen. Såkalt vedisk/arkaisk yoga benyttet ofringer, ritualer, samt stillesittende øvelser for å styrke fokus og konsentrasjon. Senere ble nedskrevede tekster en viktig del av undervisningen mellom guru og student. Det utviklet seg tre viktige yogaveier: Bhakti yoga- den kjærlige veien. Jnana yoga- kunnskapens vei og Karma yoga- veien hvor uselviske handlinger stod i sentrum. I Bhagavad Gita (en av de hellige hinduistiske skriftene, skrevet ca. 200 år f.Kr) forteller Krishna at ved å følge de tre yogastiene så vil prins Anjuna lykkes i å vinne krigen. Yoga er med andre ord opprinnelig en åndelig tantrisk/hinduistisk praksis. I klassisk yoga (200-400 år e.Kr ) var hensikten å frigjøre materien (kroppen) fra sjelen, slik at sjelen igjen kunne gjenforenens med Brahman (universet). Meditasjonen burde utøves i stabile og komfortable posisjoner, noe som sannsynligvis la grunnlaget for de fysiske øvelsene vi utøver som yoga i dag. 500-700 år e.Kr får igjen tantrismen stor plass. I motsetning til klassisk yoga, blir nå kropp og sinn sett på som ett. Hvor kroppen tidligere hadde blitt ansett som et hinder, var livskraften i den, nå et mektig verktøy for å oppnå en høyere bevissthet. Man kunne lære å meste kroppens energier, noe som ville forenkle oppvekkingen av Kundalini kraften. Dette ble grunnlaget for Hatha-yoga, som er retningen jeg underviser i. Ha- pingala nadi, solen, symboliserer det sympatiske nervesystemet, mens Tha- ida nadi, månen, står for den parasympatiske delen av nervesystemet. Likevekt er målet. I Hatha-yoga vektlegger man hovedsakelig disse tre praksisene; asanas (ulike fysiske posisjoner som holdes i 5-7 inn og -utpust), pranayama (pusteøvelser og pusteteknikk), og til slutt meditasjon (fokus og tilstedeværelse). De fysiske øvelsene og pustetreningen er med andre ord hovedsakelig oppvarming til meditasjon. Erfaringer, prøving og feiling over flere hundre år, har kommet frem til at det er lettere å meditere etter å ha pustet på bestemte måter og beveget kroppen i hensiktsmessige positurer. Mindre uro i kroppen, gir et roligere sinn. Flere yogaretninger har sprunget ut siden den tid, påvirket av ulike kulturer og tradisjoner.
Siddhartha Gautama, mer kjent som Buddha, var en indisk prins som betraktes som grunnleggeren av buddhismen. Buddha levde ca. 500 f.Kr og buddhismen er en avlegger fra hinduismen, men uten guder. (Hinduismen har på den annen side millioner av guder). Ulike meditasjonsteknikker står helt sentralt den dag i dag, men lenge før Buddhas tid var meditasjon en viktig del av hinduismen. Det er det fortsatt. Reiser du til India eller Nepal, er det ikke uvanlig å se såkalte "holy men" også kalt sadhus, innsmurt i aske, stå i statiske yogapositurer i timesvis, som feks. asanaen treet med den hensikt å stilne tankene. Hinduismen er den eldste av de store verdensreligionen, og buddhismen springer ut fra denne trosretningen. Men, hva om også andre verdensreligioner har innflytelse fra Østen? En spennende, men noe kontroversiell teori er at selveste Jesus oppholdt seg i India for å studere buddhisme. Jesus skal ha hatt et opphold i Hemis-klosteret i det østlige Kashmir, i årene mellom tempeldiskusjonene og dåpen. For ca. 120 år siden var en russisk aristokrat og eventyrer ved navn Nicolas Notovitch på reise i den da svært ukjente Himalaya regionen. Nicolas brakk ved et uhell beinet og måtte oppholde seg i en lengre periode i det samme klosteret for rekonvalens. Hovedlæreren eller sjefslamaen om du vil, leste høyt fra de hellige buddhistiske skriftene og en oversetter som var i reisefølget til Notovich viderefortalte innholdet til den russiske aristokraten. Informasjonen ble utgitt på fransk i 1894 og bar tittelen "Jesus Kristus ukjente liv". Originalboken ble oversatt til flere språk, men historien møtte mye motstand, også fra Paven i Vatikanet. Teorien om at Jesus fra 12-års alderen frem til han var 30, hadde oppholdt seg i blant annet India, Himalaya og Egypt, og tilegnet seg ulike teknikker fra de lærde for å regulere pust, yoga, meditasjon, kroppskontroll og konsentrasjon var egentlig mer enn nok. Men, da det også ble påstått at disse teknikkene reddet livet hans på korset, at Jesus ikke hadde oppstått fra de døde, men kun hadde vært skinndød ble det litt for mye for kirken. I følge den indiske teorien dro Jesus fra Jerusalem sammen med sin mor Maria og Maria Magdalena tilbake til Kashmir, en reise som tok 16 år. På veien døde hans mor Maria, som da var blitt nærmere 70 år. Byen hvor hun døde fikk navnet Mari, en liten avsondret by som befinner deg i det omstridte grenseområdet mellom India og Pakistan. Gravkammeret på høyden Pindi Point ligger veldig nær India-grensen, og er derfor av sikkerhetsmessige årsaker stengt for pilegrimer og nysgjerrige, turister og journalister. Ifølge pakistanske muslimer som bor her, skal dette være graven til profeten Issas (Jesus på Islamsk) mor, Jomfru Maria. Jesus selv slo seg ned øst i Kashmir dalen, og graven hans sies å være i Srinagar, hovedstaden. Avdøde er ikke kremert, dermed er det ikke snakk om levningene til en hindu, buddhist eller muslim. På gravsteinen er det fotavtrykk med store sår, som etter nagler.
25 millioner kristne i India markerer fortsatt Jesus fødsel som fant sted natten mellom 24. og 25. desember. På malerier og tegninger sees han i ulike yogaposisjoner, og på altertavler sitter han i lotusstilling. Jomfru Maria er kledd i den indiske folkedrakten sari. Om denne historien er sann, får vi sannsynligvis aldri bekreftet eller avkreftet, men for meg personlig,gir den mening. Jesus, var uten tvil en av verdens opplyste, en kjærlighetens mann som prøvde å formidle et universelt budskap; at det var mulig å leve i lyset.
Det tok meg mange år med daglig meditasjonspraksis, før jeg fikk stilnet tankene såpass, at noe annet fikk plass til å trå frem. En stillhet, en tomhet, et hvitt lys. Bare noen minutter av gangen, på det lengste 40 minutter. I hinduismen og buddhismen kalles dette samadhi, å være i ett med alt det andre. For noen ytterst, ytterst få mennesker er det mulig å være i denne tilstanden permanent, og det får meg til å undre. Kanskje det var nettop det Jesus prøvde å fortelle da han kalte seg selv verdens lys?
Kilder:
Alt om yoga (2023) Shreyananda Natha
A search in secret India- The classic work on seeking a guru (2013) Paul Brunton
Comments