Mobilen; en eksistensiell trussel?
Ingrid er 16 år. Hun har kanskje sett 100 nakne kropper i sitt liv. 95 av dem er på bilder eller video. Ingrid er veldig klar over at mange retusjerer bildene sine, men hun klarer likevel ikke å riste av seg følelsen av at hennes egen kropp ikke er normal. Brystene har litt ulike størrelser, rumpen er relativ flat, og kjønnsleppene er absolutt ikke som de andre hun har sett. I dusjen på skolen, snur Ingrid seg alltid mot veggen, for hun vil ikke at noen skal se kroppen hennes, og snakke om den når hun ikke er der. Hun har ingen anelse om hvordan venninnene ser ut nakne, og det er heller ikke noe rom for å spørre. Ingrid vet hun er smart og skoleflink, men det er ikke nok, og hun føler seg ofte trist og verdiløs. De andre jentene i klassen ser ikke ut til å være plaget, iallfall ikke ut fra bildene og kommentarfeltene på Facebook. I det siste har Ingrid trukket seg unna vennene, hun er rett og slett ikke i humør, og timene hun normalt pleide å bruke sammen med dem, går nå til å scrolle meningsløst på mobilen. Hun er ofte på FB for å sjekke og sammenligne hvor mange hjerter, kommentarer og likes bildene hennes har fått. Der og da, er det svært effektivt for å holde de tunge tankene på avstand, men etterpå føler hun seg enda mer mislykket. "Det er noe galt med meg", "jeg passer ikke inn". Ingrid kjenner det knyter seg i magen. Orker hun virkelig å dra på skolen i morgen?
At Facebook og Instagram har atferds- og hjerneforskere i staben sin, forklarer hvorfor jeg finner Sosiale Medier (SoMe) så utrolig avhengighetsskapende. De har rett og slett hacket belønningssenteret i hjernen min, og utnytter reguleringssystemene for dopamin og endorfiner for å tjene uetisk profitt. Til tross for at vennen min trykket "like" på mitt nye bikinibilde for 30 minutter siden, har det fortsatt ikke blitt synlig på profilen min. Og det er ikke tilfeldig. Ved å spre "liksene" utover, fordeles dopaminstimulansen i små doser, og forventningene om digital belønning øker. FB vet at du dermed er innom siden flere ganger for å sjekke, enn hvis alle "liksene" kommer i et kort tidsrom. Da øker også sjansene for at du får øye på badetøy-annonsen i høyre sidefelt, og med litt kalkulert FB flaks, klikker på "kjøp".
Vi sjekker i gjennomsnitt mobilen hvert 10 minutt gjennom døgnet og berører den i snitt 2600 ganger. Unntaket for de fleste er når vi sover, men 1 av 3, og 50% av alle mellom 18- 24 år sjekker mobilen en gang i løpet av natten også. Skjermen er som regel det siste vi ser, og det første vi møter, før vi står opp. Avhengigheten er så sterk, og avledningen så effektiv, at hele menneskeheten nå er på kjøret, uten å stille spørsmål ved galskapen i situasjonen. Og siden vi observerer at alle andre sitter med krumme nakker, med øyne reflektert i blått lys, så tenker vi; "flokken aksepterer dette", noe som ubevisst gir individet grønt lys til også å boltre seg uhemmet i den digitale verden. Men husk at selv om alle andre gjør det, så er det ikke dermed sagt at det er verken bra eller normalt.
Det er vanlig at mennesker utvikler noe banebrytende, for så å angre og tenke "hva er det jeg har gjort"? Mannen som oppfant tommel opp eller"like", Justin Rosenstein, mener funksjonen er så forførerisk at tilgangen til FB hos barn bør begrenses. Han lagde en egen app for å hjelpe foreldre med problemet, kanskje for å bøte på den dårlige samvittigheten?
Apples grunnlegger, avdøde Steve Jobs, etterlot seg i 2011 en formue på 42 milliarder norske kroner. Man skulle tro at det var fri flyt og ubegrenset tilgang til digitalt leketøy i hjemmet hans, men tvert om, så var han svært forsiktig med å la egne barn bruke Apple produktene . De hadde sterkt begrenset skjermtid, også som ungdommer. Microsoft grunnleggeren, Bill Gates barn, fikk mobiltelefon i en alder av 14 år. De faller dermed innunder de to prosentene av "low tech parents". Dette sier vel egentlig mer enn de fleste forskningsforsøk og debattinnlegg?
Tenåringer har i alle tider hatt utfordringer med søvn, men fra 2007 har økningen vært ekstrem. I aldersgruppen 15-24 år steg andelen søvnproblem diagnoser med 500%! Samme mønster som for andelen unge som søkte hjelp for psykisk uhelse. 2011 fremstod som eksplosivt, akkurat det året som mobilt internett fikk sitt gjennomslag. Smarttelefoner fant nemlig veien ned i "alles" lommer. En 100% økning av psykisk uhelse blant unge jenter mellom 10-17 åringer de siste 10 årene, spesielt når det gjelder depresjon og angst. Hovedårsaken til at jenter sliter mer enn gutter, antas å være at gutter spiller spill, mens jenter er på SoMe. 7 timer på skjerm per dag, gir 50% økt risiko for depresjon. Snittet er i dag på 4 timer-utenom skolen. (i USA er det 7)! Mønsteret globalt levner ingen tvil; jo mer tid foran skjerm, desto mer plager med søvn og psyke. Mange har mistet kontrollen, og halvparten av ungdommer i Danmark mener de er mobilavhengige. Men, begrepet skjermtid må ikke nødvendigvis være noe negativt. Å snakke med bestemor i utlandet på Teams, kontra å scrolle meningsløst gjennom Instagram, påvirker hjernen vår på to helt forskjellige måter. SoMe er tydeligvis ingen god erstatning for et ekte sosialt liv,men forskere mener at 1-2 timer på skjerm hver dag, ikke utgjør noen risiko. Det store spørsmålet nå er; hvor mange timer bruker du?
Kilder:
Skjermhjernen (2020) Anders Hansen
The social dilemma (2020) Netflix
Comments