top of page

"The American Dream"

Det begynte så bra. Landet som lovet et bedre liv med muligheter for alle. 2.6 millioner mennesker forlot Norden på 100 år, alle på jakt etter en lysere fremtid. Nøkkelen lå i Amerika. Her var det arbeid, sterk økonomisk vekst og muligheter for 640 dekar udyrket jord til alle over 21 år. Dette området tilsvarte en en stor gård, og ga fattige nordmenn en mulighet til å skape sin egen lykke, i et land mer fritt og likestilt enn Norge. Biletten til New-York på tredje klasse, kostet 100-150 kroner, en hel årslønn for en typisk gårdsarbeider. 800.000 nordmenn forlot sitt ferdreland i løpet av 1800-tallet og mange lykkes med å skape seg et godt liv.



I dag fortoner situasjonen seg ganske annderledes. Et gigantisk gjerde på 1077 kilometer skal hindre mexikanerne som også jakter på den amerikanske drømmen å krysse grensen. Tidligere president Donald Trump som igjen stiller til nytt valg i november 2024, mener innvandrere "forgifter blodet" til amerikanere. Hovedsaken hans, nå frem mot valget, er en mye strengere innvandringspolitikk, og han mottar stor støtte for dette. Deportasjon av ulovlige innvandrere, innreiseforbud fra visse nasjoner med muslimsk flertall, ingen akutt helsehjelp, og oppheving av automatisk amerikansk statsborgerskap hos barn født i USA av innvandrerkvinner. Mens man på 1800 tallet ansatte overtalelsesagenter for å øke innvandringen med reklamebrosjyrer og lovnader om jobb og jord, er nå situasjonen diametral. Det er blitt for mange mennesker i Amerika. Folketallet i 1860 var 31 millioner, i 2023 var tallet 335 millioner.


Av disse 335 millionene har 92% metabolske syndromer; overvekt, høyt blodtrykk, høyt blodsukker og ugunstige nivåer av fettstoffer i blodet. Forskerne er enige om at dette ikke skyldes gener, men at noe i miljøet har endret seg på kort tid. Samfunnsmedisiner Frank Thrana peker på kosthold, miljø, stress og stillesitting. At noe av svaret ligger i kosthold må da snart være hevet over enhver tvil? Det som har endret seg mest siden 50-tallet er jo tross alt det vi spiser. Mat med høy energitetthet, men med særdeles lite næring. Alle land som adopterer "the standard American diet" får samme utfall; metabolske syndromer.


I Loma Linda, California lever folk i gjennomsnitt 10 år lengre enn amerikanere flest og utvikler kroniske sykdommer svært sent i livet. De er syvenedagsadventister, spiser hovedsakelig vegetarisk, holder fortsatt hviledagen hellig, er sosiale og aktive. Til tross for at dette er i USA, defineres Loma Linda som en av verdens Blå soner, steder i verden hvor mennesker er friske, glade og lever lengre enn andre plasser. Her er det ingen Big Macs eller 1,3 liters Slurpees (Slush) fra 7-Eleven til lunsj. En gjennomsnittsamerikaner spiser 3600 kcal i døgnet, mens anbefalingene fra vårt eget Helsedirektorat her hjemme er 30 kcal per kilo kroppsvekt (1860 kcal per døgn for min del altså). Nordmenn spiste i snitt 2700 kcal daglig i 2014, og overvekstproblematikken har begynt å bre seg utover. 7 av 10 nordmenn er nå i klassen overvekt og/eller fedme. Vi nærmer oss amerikanske tilstander.


I USA har de ikke bare innvandringsproblemer og kroniske helseplager, også antall rusavhengige har eksplodert. En nasjonal opioidepidemi. Cirka 21 millioner personer lider av en eller annen form for avhengighet, enten det er alkohol, piller eller nakotika. Antall overdoser har tredoblet seg siden 1990. Det finnes ingen sikre tall på hvor mange rusavnegige vi har i Norge. Folkehelseinstituttet anslår at hver femte til tiende nordmann vil utvikle en rusavhengighet i løpet av livet. Mennesker har gjennom hele vår historie funnet måter å ruse seg på, tenk bare på stammene i Amazonas, vikingene og indianerene. En liten pause fra livet, en distraksjon fra tilværelsen. Forskjellen nå er at flere og flere ruser seg fra sans og samling fordi livet i våken tilstand er uutholdelig. Mangel på sosial støtte, dårlig tilknytning og traumer gir mye høyere risikio for å utvikle avhengighet. Tatt i betraktning vårt sosialt fragmenterte samfunn, gir det mening at antall rusavhengige øker, ikke bare i USA men også her hjemme.


Å gå i Amerikas fotspor har vist se å være en ganske dårlig strategi. Å få 335 millioner tilbake på rett kjøl, er en ganske mye heftigere oppgave enn Norges 5,49 millioner. Kun 3% av helsebudsjettet vårt brukes i dag til forebygging, resten til reperasjon av en allerede sykdomsbefengt skrott. Når vi nå vet og helt tydelig ser hva som ikke fungerer (USA), må det være mulig å snu skuta i motsatt retning. Å gå fra et individualistisk samfunn til et kollektivistisk samfunn, hvor vi er fysisk sammen, hjelper hverandre og støtter hverandre er helt avgjørende for fremtiden. Mennesket utviklet seg i flokk, det er helt unaturlig for oss å være alene i denne verden uten et felleskap. Gjennom fastlegen kan nå ensomme pasienter få en sosial resept til Røde Kors. Et steg i riktig retning. I Sverige skriver legene ut korsang på blå resept. I utkantsLondon har legekontoret en meny med rundt 100 sosiale aktiviteter å velge mellom, og resultatene er forbløffende. Vi trenger ikke å vente på politikerne eller til ensomheten utvikler seg til depresjon, vi kan selv ta initativ til forandring; "Be the cange you wish to see in the world".





Kilder:






















bottom of page